Fra en oversetters hjemmekontor, del 3

Av oversetter Cecilie Winger

Da bloggredaktør Hansen nylig sendte ut en bønn om bidrag til bloggen, så jeg prompte mitt snitt. To fluer i ett smekk. Her kan jeg både ønske god jul, og relansere den svært populære serien «Fra en oversetters hjemmekontor». I denne serien tar vi som kjent for oss populære og aktuelle myter omkring oversettere. Og denne gangen skal vi se nærmere på noen av de mange mytene om hvor kummerlig og jammerlig oversettere og andre kunstnere feirer julehøytiden.

Jeg starter med et retorisk spørsmål: Kan det være kontrastene? Kan det være at de store forventningene som er knyttet til julefeiring her opp i det mørke nord – med tindrende barneøyne, sorgløse familier og venneflokker samlet rundt bugnende matfat, og gaver som gjør mottagerne øre av lykke – er så oppskrudde at det vekker et trassig ønske om det stikk motsatte? Les mer

— Ha’kke tid, for jeg må finne ordet! Om å oversette J.K. Rowlings Den tomme stolen

Av oversetter John Erik Bøe Lindgren

Hva svarer man når et forlag ringer og vil ha deg til å oversette en 500-siders roman på fire uker? Er det i det hele tatt faglig forsvarlig? Moralsk forsvarlig? Gjennomførbart?

Jeg har ikke tenkt å diskutere alle aspekter ved det tilsynelatende enkle og uskyldige spørsmålet fra Cappelen Damm jeg fikk på et tidspunkt i høst. Jeg sa ja. Og det viste seg å være gjennomførbart.

I dette tilfellet var det heller ikke en hvilken som helst roman, men J.K. Rowlings første voksenbok, The Casual Vacancy. Boken hadde lanseringsdato i original den 27. september, og det er vel ingen overdrivelse å si at det har vært en del oppmerksomhet omkring utgivelsen. Det er også første gang jeg er blitt kontaktet av pressen i forbindelse med et oversetteroppdrag. Nokså absurd. Hvordan håndtere et slikt oppdrag, vil noen spørre seg. For det første måtte jeg søke permisjon fra jobben. For det andre måtte jeg søke permisjon fra barn og huslige plikter. For det tredje måtte jeg jobbe tilnærmet 24/7. For det fjerde måtte jeg gå rett på, uten å lese teksten gjennom først. Les mer

Om å oversette Hobbiten

Av forfatter, oversetter, historiker og teolog Nils Ivar Agøy

Undertegnede har i andre sammenhenger, men delvis også på denne bloggen,  skrevet noe om hvilke utfordringer som møter den som vil oversette J.R.R. Tolkiens skrifter. Jeg skal ikke gjenta alt dette her, men bare nevne kort at stor tematisk og stilistisk spredning er én; forfatterens vanligvis uhyre gjennomtenkte ordvalg (ikke minst hans hang til å ville gjenopplive ord og uttrykk i eldre, dels helt utdødde betydninger) en annen; og det faktum at nesten alle hans skjønnlitterære tekster henger sammen i ett overordnet forfatterprosjekt en tredje. Dette siste fører bl.a. til at oversettelsesløsninger som kan virke naturlige og ønskelige for den enkelte teksten, kan vise seg ytterst problematiske hvis teksten sees i sammenheng med andre deler av helheten. Svært få av Tolkiens arbeider kan betraktes som frittstående, og de forholder seg ikke bare til hverandre, men også til et sant villnis av historiske, mytologiske, filologiske, folkloristiske og litterære kilder. Les mer

Fra en tegneserieoversetters hverdag

Av oversetter, skribent og språkkonsulent Hans Ivar Stordal

Alle oversettere opplever vel innimellom å få responsen: «Jaså, er det fortsatt mennesker som gjør den jobben?» når man forteller hva man driver med. Fin ice-breaker, det der, å antyde at noen burde erstattes av en mikrochip. Men om oversettere generelt sliter med statusen, så er det heller ikke tegneserie-oversetterne som står først i pinnekjøttkøen på oversetterjulebordet. For sant nok, det er sjelden nobelpriskandidater man har med å gjøre. Les mer

Borte best — av og til

Av oversetter Hedda Vormeland
Av og til er oversetterlivet en dans på roser. For øyeblikket oppholder jeg meg i Amsterdam, i oversetterhuset som finnes her. Det er et hus i en av byens vakreste gater, like ved Vondelpark og Museumplein. Huset har fem rom, og hit kan oversettere fra alle verdens land få komme og bo en periode aldeles gratis og få sjansen til å kople seg på det nederlandske livet igjen. Ekstra bonus er det jo at vi kan bli kjent med hverandre – jeg kan for eksempel spise frokost med en kollega som har oversatt Ovenpå er det stille til tyrkisk, og gå på kino med en kollega fra Aruba som brenner for barnelitteratur på papiamento.

Les mer

Leieboeren av Roland Topor

Av oversetter Hanne Herrman 

Allerede tittelen er en utfordring. Topors roman, som på norsk, svensk og engelsk har fått tittelen Leieboeren, Hyresgästen, The Tenant, heter på fransk Le Locataire Chimérique. En mulig oversettelse ville være Den gjenferdsaktige leieboeren, og i utgangspunktet ville jeg beholde hele den franske tittelen. Ulempen er tredelt: Tittelen er tung, og den bryter med en etablert tittel i oversatte versjoner av Topors roman. En tredje årsak er Polanskis film fra 1970-tallet, som også kort og godt heter The Tenant; det er også Polanskis film som har gjort romanen om Trelkovsky berømt. Dermed bøyde jeg meg for hevdvunnen tradisjon og brøt med originalens tittel. Les mer

Færøysk kultforfattar byr på hovudbry

Av oversetter Lars Moa

Om det nitide arbeidet med omsettinga av Carl Jóhan Jensens U-. Historier om djevelskap, 909 sider, Det Norske Samlaget, 2010.

Det tok meg eitt år nesten utan fritid å omsette denne boka, ei bok som Søren Vinterberg i den danske avisa Politiken kalla ”En prismelysekrone af en kriminalroman” i samband med at ho var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2007. Tidlegare hadde eg prøvd å gjendikte noe av lyrikken til CJJ, men det var så vanskeleg at eg måtte gi opp.

Carl Jóhan Jensen er ei løve i den færøyske offentlegheita. Han er kompromisslaus i forhold til litterær kvalitet, sjølvbevisst, fritalande og omsynslaus som forfattar, bokmeldar og skribent. Men i det private rommet opplever eg han meir som eit lam; ein mann som det går an å sitte saman med i timevis i roleg samtale om tema som han som løve har vori så bastant om i det offentlege rommet. Om denne boka sa han offentleg da ho kom ut i 2005 at ho var den viktigaste boka som noen gong har kommi ut på færøysk. Da hadde han brukt åtte år på å skrive henne. Les mer

«Når alt kjem til alt, var det lett å drepe mor mi», (del 2)

Følgende artikkel av forfatter, kritiker og oversetter Anne Karin Torheim sto på trykk i Syn og segn nr. 3/08. Her på bloggen er teksten delt i to; første del finner du HER.

 

RETT PÅ
Om eg kunne gitt eit vitskapeleg sett presist svar på kvifor ei bok blir bestseljar, ville eg kanskje vore verdas best betalte forlagskonsulent, og det er eg faktisk ikkje. Verken forlag eller andre kan på førehand vere heilt sikre på om ei bok blir bestseljar – i alle fall så lenge det ikkje handlar om den totalt spekulative litteraturen. Men det er ei god hjelp om forfattaren har skrive ein bestseljar før, og det hadde altså Sebold; nemleg den tidlegare nemnde debutromanen Alle mine kjære. 

Les mer

«Når alt kjem til alt, var det lett å drepe mor mi», (del 1)

Følgende artikkel av forfatter, kritiker og oversetter Anne Karin Torheim sto på trykk i Syn og segn nr. 3/08. Her på bloggen er teksten delt i to; del 2 finner du HER

Setninga overfor blei ikkje kviskra til meg ein sein kveld av ei god venninne i krise. Heldigvis. Derimot er det opningssetninga i romanen Nesten evig av den amerikanske forfattaren Alice Sebold (1963-). Boka kom ut på Samlaget i 2008 – omsett av underteikna. Slik sett kan eg ikkje heilt fråskrive meg ansvaret for overskrifta her som i original går slik: When all is said and done, killing my mother came easily. 

The Almost Mooner originaltittelen, og dette er Sebolds andre roman som, då den kom i 2007, straks blei ein bestseljar både i England og USA . Også den første romanen hennar, The Lovely Bones (2002), blei ein bestseljar og kom på norsk i 2004 med tittelen Alle mine kjære og med same omsetjar. Alle mine kjære er også filma. Regien er ved ingen ringare enn Peter Jackson og produsent er Steven Spielberg. Og Susan Sarandon har ei av hovudrollene.

Les mer