Driftige dansker

Interessen for ny, franskspråklig litteratur blomstrer i vårt naboland på den andre siden av Skagerrak. I Norge er situasjonen foreløpig mindre tilfredsstillende.

Av oversetter Elin Beate Tobiassen

I sin tid spilte Danmark som kjent en viktig rolle som mellomledd mellom norsk og europeisk litteratur. Bokmarkedet var i stor grad felles for de to landene. Men Welhaven og «danomanene» måtte etter hvert gi tapt mot Wergeland og «patriotene», og i kjølvannet av gjenoppdagelsen av landet etter «400-årsnatten» startet arbeidet for et særegent norsk skriftspråk. Les mer

Tilskuddsrapport: Oversetter møter forfatter

Av oversetter Tone Formo

Plutseligstipend, kaller jeg det, men det heter egentlig «Tilskudd til oversetterrelevante aktiviteter», og er akkurat det: Når det plutselig dukker opp noe «som er relevant for søkers oversettervirke», som det heter, og som man ikke visste noe om ved den årlige stipendutlysningen. Stipendet er en flott ordning som kan bli bedre kjent. Jeg har søkt og fått slike tilskudd to ganger, og begge gangene har det vært for å treffe en av forfatterne jeg oversetter. Les mer

Hverken–eller: Om økonomien i oversættelse

Av oversetter Karsten Sand Iversen
Foredraget ble holdt på Norsk Oversetterforenings høstseminar, 30. september 2016.

Da Gøril Eldøen inviterede mig til at tale i dag, foreslog hun at jeg kunne beskæftige mig med de rytmiske og musikalske sider af en oversættelse. Jeg havde nemlig omtalt disse begreber i et avisinterview jeg gav da min nyoversættelse af Ulysses nærmede sig sin afslutning i 2014. Uden tøven gav jeg mit tilsagn om at komme, og så skete det der altid sker:

Jeg blev overfaldet af bondeanger og tænkte: Hvad ved jeg om rytme og musik som mine norske kolleger ikke selv ved? Hvordan skal jeg anskueliggøre så svævende størrelser som i så høj grad beror på intuition og gehør – som det derfor er næsten umuligt at tale om i abstrakte begreber og som kun kan indkredses ved hjælp af metaforer?

Les mer

Franske bagateller

Av oversetter Elin Beate Tobiassen.

Nathalie Sarrautes bok Bruken av ord fra 1980 kom i norsk språkdrakt på Solum forlag våren 2016. En journalist spurte meg om det hadde hendt noe spesielt som lå til grunn for oversettelsen. Hvorfor Sarraute nå?

Men ingenting hadde hendt. Sarraute hvilte fredelig i sin grav, og det litterære livet gikk sin gang uten at det noensinne ville komme noe mer fra hennes hånd. Dessverre.

Så hvorfor Sarraute nå? Jounalistens spørsmål kan ikke besvares på annen måte enn ved å binde sammen nåtid og fortid. Utgivelsen som kom våren 2016, plasserer seg nemlig i forlengelsen av norske forleggeres interesse for forfatterskapet – og ikke å forglemme oversetternes innsats – gjennom snart seksti år. Les mer

Tekst i flukt på Kapittelfestivalen

For andre år på rad møtes fire fribyforfattere og fire oversettere til et to dagers oversetterverksted under Kapittelfestivalen i Stavanger. Verkstedet arrangeres av Norsk Oversetterforening i samarbeid med Norsk PEN under vignetten «Tekst i flukt».

Oversetterne er i år Arne Ruste, Anne Karin Torheim, Inger Gjelsvik og Johanne Fronth-Nygren. Som fribyforfattere deltar denne gangen Haile Bizen Abraha, Nada Yousif, Mohammad Rahbar og Hika Fekede Dugassa. I tospann skal de arbeide fram norske oversettelser av tekster som opprinnelig er skrevet på arabisk, oromo, persisk og tigrinja. Les mer

Oversetterprogram på Bjørnsonfestivalen 2016

Festivalen arrangeres 7.-11. september.

Årets oversetterprogrammer er: En ny vår for Doris Lessing med Elisabeth Beanca Halvorsen,  Oversetterens glede med Synneve Sundby, Et liv som dannelsesagent for tyskspråklig litteratur med Sverre Dahl og Henrik Keyser Pedersen, Duras. Stedene. Oversettelsen med Hanne Ørstavik og Cathrine Strøm.

Les mer

Arkivperle: Thomas Mann – Trolldomsfjellet

Av oversetter Per Qvale. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Det er ikke uten videre at man knytter Thomas Manns navn til Lillehammer og Gudbrandsdalen; her var han aldri, disse stedene skrev han aldri om. Men noen forbindelseslinjer til et par av distriktets og dalens diktere kan man likevel etablere: For det første til Knut Hamsuns sanatorieroman Siste kapitel, som utspiller seg her og som kom ut i 1923, året før Thomas Manns egen sanatorieroman, Der Zauberberg, som Thomas Mann leste i tysk oversettelse i 1925, og uttrykte beundring for. Ja, de uttrykte gjensidig beundring for hverandres sanatorieromaner. For det annet kan vi knytte en forbindelseslinje til Sigrid Undset, som danket ut Thomas Mann da hun fikk Nobelprisen i 1928; Mann fikk den først året etter. De hadde også dét til felles at de begge emigrerte til USA og agiterte mot naziveldet derfra. Les mer

Arkivperle: Oversetteren på jobb med Virginia Woolfs modernistiske visjoner i hodet

Av oversetter Merete Alfsen. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Når jeg en gang iblant er blitt bedt om å snakke om å oversette Virginia Woolf, har jeg naturlig nok pleid å spørre meg selv: Hvem er de som skal høre på? Hva slags forhold har de til Virginia Woolf? Tror de hun er noe man bør være redd for? Vet de mer om henne enn at hun tok livet av seg? Har de lest henne, har de likt henne, har hun forandret deres liv, har de kanskje nærlest henne og disputert på henne? Det der kan jeg nå slutte å gruble på. Siden «The Hours» er vi alle som én dømt til å se for oss Virginia Woolf som Nicole Kidman med nesegrev i pappmaché, iført husforkle og rødkantete øyne, som går rundt og ser forrykt ut. Les mer

Oversatt Aften: Kirsti Vogt og Anne Merethe K. Prinos om Emily St. John Mandels «Fordi overlevelse ikke er nok»

Onsdag 15. juni 2016 kl. 19.00 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

I den prisbelønte endetidsromanen Fordi overlevelse ikke er nok har et influensavirus rammet verden, og vi følger truppen Den omreisende symfoni, som reiser til små bosetninger med overlevende og spiller Shakespeare. På kryss og tvers av tid og sted skildrer romanen livet før og etter pandemien. Kritiker Anne Merethe K. Prinos omtalte romanen som en «befriende annerledes katastroferoman» i sin anmeldelse av den i Aftenposten 9. april 2016. 15. juni møtes hun og oversetter Kirsti Vogt til en samtale om boka og oversettelsen: Hvordan skiller denne romanen seg fra andre postapokalypser? Og hvordan arbeidet oversetteren med språket for å få fram Mandels rene og klare prosa også på norsk? Les mer