Tekst i flukt: Rykende ferske gjendiktninger og oversettelser

De hadde arbeidet intenst sammen i to dager, fribyforfatterne og oversetterne som under Kapittel-festivalen i Stavanger lørdag kveld presenterte resultatet av samarbeidet. Rundt tretti mennesker hadde møtt opp på Efendi Tea & Coffee House i Fargegata for å høre rykende ferske gjendiktninger og oversettelser av fire fribyforfatteres tekster, og flere stakk innom i løpet av kvelden.  Les mer

Oversettere på Kapittelfestivalen

Oversetterne og fribyforfatterne møtes i Stavanger!

Under vignetten «Tekst i flukt» arrangerer Norsk Oversetterforening i samarbeid med Norsk PEN en to dagers workshop under årets Kapittel-festival i Stavanger. Fire oversettere og fire fribyforfattere skal i tospann arbeide fram norske oversettelser av tekster som opprinnelig er skrevet på arabisk, persisk, tigrinja og tigre. Resultatet presenteres fra scenen på Efendi Tea&Coffee House i ”fargegata” lørdag 19. september fra klokken 21. Her blir det opplesninger og mulighet til å følge tekstene i flukt, fra sine opprinnelige hjemland og hjemspråk til bokmål og nynorsk i Norge. Arrangementet er gratis. Vel møtt! Festivalen arrangeres mellom 16. og 20. september.

Les hvordan det gikk: Oversetterbloggen

Program og presentasjon av deltakerne finner du HER

Den litterære stemmens ståsted

Litteraturtidsskriftet Bøygen inviterer til samtale om språkets stedlige forankring og oversetterens ståsted litteraturen. Oversetterne Tom Lotherington og Bente Christensen samtaler med stipendiat Ida Hove Solberg om fransk litteratur oversatt til norsk. Arrangementet finner sted på Litteraturfestivalen STED på Frederikkeplassen på Blindern fredag 11. september kl. 18.45.

Les mer

Bjørnsonfestivalen: Dag 4

Av oversetter: Kristina Solum

Oversetterprogrammet på Bjørnsonfestivalen ble avsluttet med et foredrag av Ragnhild Eikli om Sett ut en vaktpost av Harper Lee. Romanen er en oppfølger til Drep ikke en sangfugl (USA 1960), historien om sørstat-advokaten som forsvarte en svart mann som ble urettmessig anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne, fortalt fra et barns synspunkt. Denne klassikeren har en svimlende posisjon i USA og resten av verden, og har hatt en fantastisk påvirkningskraft: Mange har uttalt at de ble borgerrettighetsforkjempere, menneskerettighetsforkjempere eller advokater etter å ha lest den. Les mer

Bjørnsonfestivalen: Dag 3

Av oversetter: Kristina Solum

Frammøtet var overveldende da forfatter og oversetter Kristin Sørsdal fortalte om sin oversettelse av Elena Ferrantes Mi briljante venninne på Bjørnsonfestivalen.

Den tilbaketrukne italienske forfatteren med pseudonymet Elena Ferrante har blitt en bestselger det siste året. Likevel ble Ferrante første gang oversatt til norsk av Britt Jahr i 1994. Senere ble det stille om henne i 20 år. At Ferrante nå er utgitt på Samlaget, oversatt til nynorsk, er mye takket være Sørsdals personlige engasjement. Hun hadde satt seg fore å oversette, fra italiensk til norsk, en forfatter som var kvinne eller fra Napoli, en by Sørsdal hadde et spesielt nært forhold til. Les mer

Bjørnsonfestivalen: Dag 2

Av oversetter: Kristina Solum

Mange Tørring foredro om den japanske forfatteren Hiromi Kawakamis roman Merkelig vær i Tokyo. Romanen ble opprinnelig trykket som føljetong i hjemlandet, før den ble samlet i bokform, en vanlig tilblivelsesprosess for japanske romaner. Den består av kapitler som kan leses hver for seg eller sammen, som en helhet. Boka handler om 38 år gamle Tsukiko og hennes eiendommelige forhold til sin lærer fra videregående, Sensei. Magne Tørring fortalte blant annet om hvordan omslag og tittel påvirker tankene vi gjør oss om bøker vi leser. Les mer

Bjørnsonfestivalen: Dag 1

Først ute var Pedro Carmona Álvarez og Kristina Solum med en samtale om den chilenske forfatteren Roberto Bolaños 1000-sidige roman 2666, som Kristina Solum har oversatt fra spansk til norsk. Pedro var den første til å introdusere og oversette Bolaño for norske lesere.

Roberto Bolaño (Santiago de Chile 1952 – Barcelona 2003) er blitt en myteomspunnet figur. Han var kompromissløs og spøkefull og alltid rede til å provosere. Det samme kan sies om forfatterskapet hans. Kjernen i 2666 er et mørkt og grunnleggende alvorlig tema: Ondskapen som ligger latent i alle mennesker, og strukturelt, i samfunnet. Den posthume romanen tar både for seg nazistenes bestialitet under 2. verdenskrig, og kvinnedrap, korrupsjon og narkotikakriminalitet i Mexico rundt årtusenskiftet. Les mer

Ungarsk kultur i verdensarvbygda Undredal

Av festivalsjef Eva Dobos
Festivaler flest starter i det små: man samler noen venner på en litt sær, bortgjemt plass og sørger for rikelig med mat og drikke. Plassen kan gjerne være litt spesiell, men eksotisk nok til å at alle skulle komme uten å forvente annet enn mat og drikke på en sær, bortgjemt plass. Plassen skal også være litt slitt, for ikke å ha altfor store utgifter til eventuelle erstatninger og reparasjoner.

Vennene skal være både nøkterne og ekstremt artige, gjerne store egoer, men uselviske og elskverdige. De skal ha noe å bidra med, og ord som betegner penger og honorar skal de bare nevne med største forakt. For det fins jo folk som synes at kunst er salgsvare, som en pakke støvsugerposer eller en kartong røyk, men slike skal ikke få være med denne – uselviske og elskverdige – gjengen. Her er det det åndelige som skal telle. Vennskap, gleden over livet som sådan, og kunsten som binder sammen kulturer og finner veien til hjerter. Les mer

Skuffer

Av oversetter Steinar Lone

Denne teksten har tidligere stått på trykk i Litteraturtidsskriftet Lasso, nr. 4/2014, som utgis av studenter på litteraturstudiet ved Universitetet i Oslo. Temaet for nummeret var Skuff, derav den spesielle vinklinga.

 VENEZIA
En gang i forrige årtusen skulle jeg opp til muntlig eksamen for å oppnå en nå utdødd akademisk tittel som het magister artium — «mester i kunstene». Det høres, for uinnvidde, nesten ut som Josef Knechts tittel magister ludi — «mester i (glassperle)spillet». Noen ganger føler jeg at likheten er litt for slående, i alle fall når det gjelder praktisk anvendelse.

Uansett skulle jeg på denne muntlige eksamen vise taleferdighet i de to viktigste språkene i min variant, rumensk og italiensk. Etter et universitetsår i hvert av de aktuelle landene hadde jeg fått litt trening, men visste at det krevde en del konsentrasjon, så jeg ba pent min veileder om å la meg få en pause imellom der jeg skulle snakke norsk. Men hørte han på meg? Så etter først på italiensk å ha bortforklart noe klønete greier fra skriftlig eksamen, ble ordet gitt til en professor i fransk, opprinnelig fra Romania, og jeg måtte bare vri om bryteren.

Les mer

Lillehammer: Dag 4

«Noe som svever»

Av Kristina Solum, NOs Lillehammer-utsending

I sju grader og øsende regn maktet japanskoversetter Magne Tørring fascinere et stort publikum til det siste i Søndre Park, med sitt foredrag om Hiromi Kawakamis Merkelig vær i Tokyo. Romanen er en underlig fortelling hvor den genuine stemningen oppstår i spenningen mellom det ordknappe og det usagte. Tørring fortalte om utfordringen det kan være for en oversetter å holde tilbake bindeord og forklaringer for å få fram tomrommet mellom setningene, og åpne for «noe som svever». Kawakamis roman handler om 37 år gamle Tsukiko som arbeider som offisu redii (office lady), altså kvinnelig kontorist. Det nærmeste hun har et sosialt liv, er å gå på den lokale kneipa og ta en øl eller en karaffel sake mens hun spiser småretter – alene, inntil hun kommer i snakk med sin gamle skolelærer Sensei, som også er stamgjest på bevertningsstedet. Typisk for mye japansk samtidslitteratur er at historien i større grad formidles gjennom hva romanfigurene sanser, observerer og smaker enn gjennom metarefleksjoner over egne tanker og indre liv.

Les mer