Det skjønnlitterære oversetterfonds pris til Turid Farbregd

PRESSEMELDING

Foto til venstre: Øystein Nordås

Det skjønnlitterære oversetterfonds pris gis for en oversetters samlede virke. Vi gratulerer Turid Farbregd som årets prismottaker!

Prisen ble delt ut under Litterær festaften på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, torsdag 1. juni. «Det er rett og slett briljant hvordan hun ikke bare gir godt lesbare gjengivelser av avanserte originaltekster, men også skriver frem et norsk som svært ofte klinger både megetsigende, treffsikkert, originalt og underliggjørende,» sier blant annet juryen om prismottakeren i sin begrunnelse. Les mer

Oversettere på Norsk Litteraturfestival

Norsk Litteraturfestival på Lillehammer er Nordens største litteraturfestival, med et variert program for lesere i alle aldre. I år arrangeres festivalen fra 30. mai til 4. juni.

Norsk Oversetterforenings program Oversettertimen arrangeres i Søndre Park hver dag kl. 12.00. Under festivalen overrekkes også Det skjønnlitterære oversetterfonds pris, som gis til en oversetter for et samlet virke. Utdelingen finner sted under Litterær festaften torsdag kveld, og prismottaker intervjues i parken fredag.
Les mer

Lillehammer: Dag 4 – Ingrid Haug og Rebecca Dinerstein

Rebecca Dinerstein, som vert omtala som ”the latest US literary sensation” fekk eit reisestipend, drog til Lofoten og budde i Leknes i eitt år. Der var ho åleine ein heil vinter – då livet stort sett besto av å eta og skriva og å sjå ut glaset, har ho sagt. Likevel lærte ho seg norsk, og i 2012 kom den tospråklege diktsamlinga Lofoten ut på Aschehoug. Les mer

Det skjønnlitterære oversetterfonds pris til Tom Lotherington

PRESSEMELDING

 

Det skjønnlitterære oversetterfonds pris gis for en oversetters samlede virke. Vi gratulerer Tom Lotherington som årets prismottaker!

Prisen ble delt ut under Litterær festaften på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, torsdag 26. mai.

Tom Lotherington har snart førti års virke i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. «Prisvinneren kombinerer stor grad av filologisk etterrettelighet med musisk sans for språkets stemningsleier og stilistiske variasjoner, og har en imponerende liste av store og viktige romaner på sin samvittighet: Betydelige verk av Nobelpris-vinnerne Patrick Modiano og J.M.G. Le Clézio er gjenskapt på velklingende norsk. Det er også verk av andre viktige forfattere, som Jean Echenoz, Jonathan Littell og Michel Houellebecq (…) Lotherington utmerker seg som oversetter med sin høye språklige presisjon og sin sans for det norske språkets rytme, og en evne og vilje til å oversette verk som i stor grad utfordrer tradisjonelle lesemønstre,» sier juryen blant annet i sin begrunnelse. Les mer

Lillehammer: Dag 3 – Tom Lotherington i samtale med Alf van der Hagen og mye mer

Hvem Alf van der Hagen skulle møte til samtale under dagens Oversettertime i Søndre park, var hemmelig inntil torsdag kveld. Da ble det kjent at Tom Lotherington var årets mottaker av Det skjønnlitterære oversetterfonds pris, som ble utdelt under den litterære festaftenen. Prisen fikk han for sitt samlede virke som oversetter. Tom Lotherington har snart førti års innsats i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. Les mer

Lillehammer: Dag 2 – Knut Ofstad om å oversette Frank Bill

Oversettertimen i Parken på dag to var det Knut Ofstad sin tur. Han snakket om – eller rundt – sin oversettelse av Frank Bills noveller Donnybrook som kom på Aschehoug i 2014. Om boka ble ikke så mye sagt, i stedet kretset kåsøren rundt talemål, dialekt og andre talemåter.  ”… said the hick from Southern Indiana,” står det et sted i boken. Men, sa taleren, jeg aner ikke hvordan en ”hick from Southern Indiana” høres ut – hvordan skal jeg da kunne oversette det? En annen refleksjon som satte seg, var denne: når teksten er for handlingsmettet, er det ikke plass til stil – i betydningen ulike stilnivåer, dialekt og andre stilistiske krumspring. Da er det bedre å tvilholde på det nøytrale språket. For øvrig kan det meldes om strålende sol og fullsatt park.

Av arrangementer
Dagen var også preget av flere andre arrangementer der oversettelse som kretset om oversettelse – diktopplesning ved tre amerikanske poeter og deres norske oversettere; samt et innslag hvor to forfattere snakket om å oversette seg selv mellom sine to språk.

Les mer

Lillehammer: Dag 1- David Mitchell og Stian Omland

Det er høyst varierende hvor mye kontakt oversettere har med forfatterne de oversetter. Forfatterne kan være for travle til å svare på spørsmål, de kan være uinteressert i hva som skjer med bøkene på andre språk, de kan for lengst ha forlatt vår verden – eller motsatt: De kan være både høyst levende og svært interessert i å kommunisere med sine oversettere, forklare mystiske passasjer og vurdere forslag til løsninger. Les mer

Oversettere på Norsk Litteraturfestival

Norsk Litteraturfestival ‒ Sigrid Undset-dagene er Nordens største litteraturfestival med hovedvekt på nordisk samtidslitteratur og samspillet mellom litteratur og samfunn. Festivalen har eksistert siden 1995 og har opparbeidet seg en sterk internasjonal profil. I år arrangeres festivalen fra 24. til 29. mai. Norsk Oversetterforenings program Oversettertimen arrangeres i Søndre Park hver dag kl. 12.00. Les mer

Lillehammer: Dag 4

«Noe som svever»

Av Kristina Solum, NOs Lillehammer-utsending

I sju grader og øsende regn maktet japanskoversetter Magne Tørring fascinere et stort publikum til det siste i Søndre Park, med sitt foredrag om Hiromi Kawakamis Merkelig vær i Tokyo. Romanen er en underlig fortelling hvor den genuine stemningen oppstår i spenningen mellom det ordknappe og det usagte. Tørring fortalte om utfordringen det kan være for en oversetter å holde tilbake bindeord og forklaringer for å få fram tomrommet mellom setningene, og åpne for «noe som svever». Kawakamis roman handler om 37 år gamle Tsukiko som arbeider som offisu redii (office lady), altså kvinnelig kontorist. Det nærmeste hun har et sosialt liv, er å gå på den lokale kneipa og ta en øl eller en karaffel sake mens hun spiser småretter – alene, inntil hun kommer i snakk med sin gamle skolelærer Sensei, som også er stamgjest på bevertningsstedet. Typisk for mye japansk samtidslitteratur er at historien i større grad formidles gjennom hva romanfigurene sanser, observerer og smaker enn gjennom metarefleksjoner over egne tanker og indre liv.

Les mer