Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Anne-Lisa Amadou (1930–2002)

«Jeg oppdaget ham som ung student i Paris. Det var som en åpenbaring. Det som slo sterkest inn, var avsløringene av det menneskelige selvbedrag. Senere ble det mer og mer sproget som fanget.»

Slik fortalte Anne-Lisa Amadou om hvordan hennes interesse for Marcel Proust ble vekket. Amadou var den første i Norge som studerte Prousts store romanverk «På sporet av den tapte tid», og hun var den første som introduserte ham for norske lesere. Det gjorde hun ikke bare gjennom alt hun skrev om ham, men også, og først og fremst, gjennom oversettelsen av selve romanverket. Arbeidet tok i alt 30 år, og i 1992 forelå hele romansyklusen komplett i tolv bind. Les mer

Norsk Oversetterleksikon på Seminar for oversettelse

Onsdag 30. august kl. 14.15–16.00, Universitetet i Oslo

Leder i Norsk Oversetterforening Ika Kaminka og redaksjonssekretær Ellen Krystad presenterer leksikonprosjektet Norsk Oversetterleksikon på Seminar for oversettelse.

Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt. Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager. Les mer

Koranoversettelser i Norge — en sniktitt på Norsk Oversetterleksikon

Av Nora S. Eggen


Koranen er en arabiskspråklig tekst som rommer åpenbaringer profeten Muhammad mottok fra år 610 og frem til sin død i 632, og som forelå som et samlet skrift organisert i surer (kapitler) og ayaer (vers) omtrent 20 år senere.[1] Koranteksten er oversatt en rekke ganger til de aller fleste av verdens språk, også til norsk.  Den første kjente koranoversettelsen på norsk foreligger i et upublisert manuskript datert 1900.[2]  Den første publiserte koranoversettelse er et utvalg av semittist og professor i religionshistorie Wilhelm Schenckes oversettelsesarbeid, som ble utgitt posthumt i 1952.[3] Les mer