Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Martin Gran (1867–1938)

Martin Gran var pedagog, litteraturhistoriker og oversetter. I 1922 tok han Norges første doktorgrad innen slavisk filologi, på Dostojevskijs ungdomsverker. Russisk lærte han seg per korrespondanse. Arbeidet som undervisningsleder ved Norsk Korrespondanseskole – Norges største brevskole – krevde sitt av tid og krefter, og oversettervirksomheten ble en kort, hektisk periode i årene omkring 1930. Likevel rakk han å oversette flere betydningsfulle verker, blant annet Lev Tolstojs kjemperoman Krig og fred og Oscar Wildes eneste roman, Portrettet av Dorian Gray.

Les mer i Erik H. Egeberg ferske artikkel i Norsk Oversetterleksikon.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Elsa Uhlen (1901–1976)

«Hennes oversettelse oppfyller det høyeste krav man kan stille til en oversettelse. Den virker ikke som den er oversatt, den virker som den er skrevet på norsk. Hun har funnet frem til en enkel, naturlig og uttrykksfull språkdrakt, som passer til tonen og stemningen i Tolstojs fortellinger og legender. Elsa Uhlens språkføring virker tvers igjennom norsk. Juryen finner dette så meget mer beundringsverdig som Elsa Uhlen ikke er født i Norge.» Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Oversettelse av norrøn litteratur

Selv om det meste av den norrøne sagalitteraturen er islandsk, har den til alle tider hatt nær tilknytning til Norge. I flere av de store sjangrene er handlingen helt eller delvis lagt til Norge, og dessuten har sagaene en sterk resepsjonshistorie i Norge. Vi kan dele denne resepsjonshis­to­rien i tre epoker: først renessansehumanismen på 15–1600-tallet, da sagalitteraturen ble (gjen-)oppdaget av de lærde i Skandinavia, så nasjonsbyggingen på 1800-tallet og så den litterære sagainteressen i nyere tid (1900–2000-tallet). Det er sjangrene med tematisk tilknytning som særlig er blitt oversatt til norsk. Jon Gunnar Jørgensen har i sin temaartikkel konsentrert seg om disse. I tillegg til sagaene har han sett på oversettelsen av Edda-dikt.

Les mer om oversettelse av norrøn litteratur

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jón Sveinbjørn Jónsson (1955–2008)

Jón Sveinbjørn Jónsson var forfatter og oversetter. Han debuterte som forfatter i 1973 med diktsamlingen Manus, som ble utgitt på undergrunnsforlaget Dikt og Datt, og oversatte senere prosa og lyrikk fra amerikansk-engelsk, svensk og islandsk, og tegneserier fra fransk. Han hadde en udiskutabel betydning for framveksten av seriøse tegneserier som sjanger i Norge. Som poet søkte han inspirasjon blant annet hos de amerikanske beat-poetene, som han selv bidro til å introdusere for norske lesere: Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Anne-Lisa Amadou (1930–2002)

«Jeg oppdaget ham som ung student i Paris. Det var som en åpenbaring. Det som slo sterkest inn, var avsløringene av det menneskelige selvbedrag. Senere ble det mer og mer sproget som fanget.»

Slik fortalte Anne-Lisa Amadou om hvordan hennes interesse for Marcel Proust ble vekket. Amadou var den første i Norge som studerte Prousts store romanverk «På sporet av den tapte tid», og hun var den første som introduserte ham for norske lesere. Det gjorde hun ikke bare gjennom alt hun skrev om ham, men også, og først og fremst, gjennom oversettelsen av selve romanverket. Arbeidet tok i alt 30 år, og i 1992 forelå hele romansyklusen komplett i tolv bind. Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Ruth Nissen-Drejer (1896–1977)

Ruth Nissen-Drejer er allerede nevnt i Oversetterleksikonets temaartikkel om oversettere av ungpikebøker, men har nå fått en egen biografiske artikkel hvor du kan bli bedre kjent med henne.

Nissen-Drejer var både bereist og belest med studieopphold i Oxford og Paris, og avla som en av relativt få kvinner eksamen artium på «den sproglig-historiske linje» i 1915. Hun oversatte et hundretalls bøker «de fleste med uangripelig moral», og hun skrev også selv en rekke populære ungpikebøker i mellomkrigstiden.

«Men hun ga seg også i kast med den seriøse litteraturen, med krevende tekster som George Eliots «Silas Marner» og Thomas Hardys «Jude the Obscure». Når vi ser på oversettelsene hennes, er det tydelig at hun har stor språk- og kulturkompetanse, og at hun har evnen til å formulere seg,» skriver Bente Christensen i sin ferske artikkel i Norsk Oversetterleksikon.

Norsk Oversetterleksikon på Seminar for oversettelse

Onsdag 30. august kl. 14.15–16.00, Universitetet i Oslo

Leder i Norsk Oversetterforening Ika Kaminka og redaksjonssekretær Ellen Krystad presenterer leksikonprosjektet Norsk Oversetterleksikon på Seminar for oversettelse.

Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt. Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager. Les mer

Koranoversettelser i Norge — en sniktitt på Norsk Oversetterleksikon

Av Nora S. Eggen


Koranen er en arabiskspråklig tekst som rommer åpenbaringer profeten Muhammad mottok fra år 610 og frem til sin død i 632, og som forelå som et samlet skrift organisert i surer (kapitler) og ayaer (vers) omtrent 20 år senere.[1] Koranteksten er oversatt en rekke ganger til de aller fleste av verdens språk, også til norsk.  Den første kjente koranoversettelsen på norsk foreligger i et upublisert manuskript datert 1900.[2]  Den første publiserte koranoversettelse er et utvalg av semittist og professor i religionshistorie Wilhelm Schenckes oversettelsesarbeid, som ble utgitt posthumt i 1952.[3] Les mer