Oversatt Aften: Boblenes tale ved teikneserieoversettar Tor Lier

Torsdag 3. mai kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset, Oslo.

Oversatt aften handlar denne gongen om boblenes tale, oversettaryrkets mest krevande øving/sport når det gjeld kort, treffande og presis formuleringsevne. Teikneserielesarar er meir utolmodige enn andre, og finn seg ikkje i replikkar som ikkje fungerer. Men i opphavet song ikkje eingong Donald med sitt nebb på norsk, sjøl om det verkar slik. Ein av dei som har lært han det, er Waldemar Hepstein, som teikneserieoversettar Tor Lier kallar seg i embets medfør. Les mer

Oversatt Aften: «Helvetes rim og rytme – om å gjendikte Dante» ved Erik Ringen

Torsdag 12. april kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset, Oslo.

På Oversatt aften i april skal vi ta for oss et av litteraturhistoriens største verker. Dantes Inferno utkom for første gang i en gjendiktning på bokmål i desember 2017. Verket rommer elementer fra nærmest hele menneskehetens historie, helt tilbake fra urfolkets sjamanistiske reiser i underverdenen, via middelalderens langvarige ideologiske kamp mellom pave og keiser, til glimt av en påfallende moderne bevissthet om menneskets psykologi. Les mer

Oversatt Aften: «En folkefiende» og andre norske typar i Spania

Torsdag 8. februar kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo.

Det siste tiåret under Franco (d. 1975) og i overgangstida etterpå var det aukande interesse for Ibsens verk i Spania, eit halvt hundreår etter at forfattaren sist var i vinden der. Fjernsynsteatret og diverse teaterscener laga mange og til dels svært gode oppsettingar. Korleis tok publikum imot «En folkefiende» i denne perioden, eit av dei mest politiske stykka hans? Og kor nær var replikkane eigentleg Ibsens eigne ord? Les mer

Oversatt Aften: Kirsti Vogt om å oversette Arundhati Roy

Torsdag 11. januar kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo.

På årets første Oversatt Aften skal vi til India.

Oversetter Kirsti Vogt har vært Arundhati Roy-fan siden debutromanen Guden for de små ting kom ut i 1997. Det var derfor trolig ingen liten begivenhet å få i oppdrag å oversette den indiske forfatterens etterlengtede andre roman, 20 år senere. Ministeriet for den høyeste lykke er en flettverksroman der handlingen strekker seg over flere tiår og store deler av det indiske subkontinentet. Kirsti Vogt forteller om arbeidet med å oversette boken til norsk. Hvordan går man frem for å overføre Roys – og hennes persongalleris – rike, mangfoldige språk til norsk og samtidig ivareta det indiske særpreget? Og hvordan er det å oversette en forfatter man beundrer så sterkt? Les mer

Oversatt Aften: Bastian-treff med Tiril Broch Aakre og Bjørn Herrman

Tirsdag 24. oktober kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur.

Norsk Oversetterforening har gleden av å invitere til det årlige Bastian-treffet, et arrangement som er åpent for alle interesserte. Årets to mottakere av den prestisjetunge prisen, Tiril Broch Aakre og Bjørn Herrman vil snakke om sine oversettelser fra engelsk av henholdsvis Sarah Crossans ungdomsbok En og George Orwells roman Nittenåttifire.

Les mer

Oversatt Aften: Johann Grip om å gjendikte Bertolt Brecht

Torsdag 21. september kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo.

Johann Grip er oversetter, forfatter og gjendikter. Han har gitt ut flere egne diktsamlinger og romaner, og han har tidligere gjendiktet bl.a. Horats og Catullus. I år har han kommet med boken Landskap i eksil med et bredt utvalg gjendiktninger av Bertolt Brechts lyrikk. Den inneholder både tradisjonelle og moderne dikt, så som sonetter om emigrasjon og erotikk, diktsuiter som «Lesebok for byfolk» og dessuten skråblikk på flyktning- og eksiltilværelsen i Hollywood og Øst-Tyskland. Les mer

Oversatt Aften: Andrej Platonov og «Tsjevengur» – Erik Egeberg om å oversette en av det 20. århundrets største russiske forfattere

Tirsdag 29. august kl. 19 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo.

På Oversatt Aften i august vil russiskoversetter Erik Egeberg fortelle om sitt arbeid med å gi Andrej Platonovs roman Tsjevengur norsk språkdrakt. Andrej Platonov (1899-1951) er i dag anerkjent som en av de aller viktigste og mest særegne russiske forfattere i det 20. århundre, og Tsjevengur, en fantastisk skildring av revolusjonen i utkant-Russland, er hans største verk.
Les mer

Oversatt Aften: Tone Formo og Gabi Gleichmann om Philip Roths «Konspirasjonen mot Amerika»

Onsdag 26. april kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

«Frykt preger disse minnene, en konstant frykt. Nå er vel ingen barndom uten redsel, men jeg lurer likevel på om jeg ville vært mindre redd som barn hvis Lindbergh ikke hadde blitt president eller hvis jeg ikke hadde vært sønn av jøder.»

Slik åpner Philip Roths roman Konspirasjonen mot Amerika fra 2004, oversatt til norsk av Tone Formo i 2006.
Les mer

Oversatt Aften: Ragnhild Eikli om å oversette Carson McCullers’ «Hjertet er en ensom jeger»

Onsdag 22. mars kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Da Carson McCullers’ debutroman Hjertet er en ensom jeger ble publisert i 1940, kunne man knapt tro at et så innsiktsfullt og modent verk kunne ha vært skrevet av en ukjent ung kvinne på bare 23 år. Utgivelsen ga forfatteren umiddelbar berømmelse, og boken fikk raskt status som en moderne klassiker. Historien om den døvstumme John Singer og den lille kretsen av ensomme sjeler som trekkes mot ham, har grepet lesere over hele verden, og da romanen ble nyoversatt til norsk av Ragnhild Eikli i fjor, seilte den rett inn på bestselgerlistene. Les mer

Oversatt Aften: «Nittenåttifire» og «Vi». Bjørn Herrman og Torgeir Bøhler om å nyoversette dystopiske klassikere

Onsdag 22. februar kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Oversatt aften i februar er en samtale mellom oversetterne Bjørn Herrman, Torgeir Bøhler og Hege Susanne Bergan om George Orwells Nittenåttifire og Jevgenij Zamjatins Vi, som begge kom ut i norsk nyoversettelse i fjor. Orwell la aldri skjul på at hans Nittenåttifire var inspirert av Vi, og konstaterte på Aldous Huxleys vegne at det var sannelig Brave New World også. Men hva var det med Zamjatins visjon av et gjennomrasjonalisert, gjennomovervåket framtidssamfunn som virket så sterkt på Huxley og Orwell? Og hvor hentet Zamjatin sin inspirasjon fra da han skrev Vi, så tidlig som i 1920? Les mer