av oversetter Elin Beate Tobiassen

Oversetter Synneve Sundby sørger jevnlig for at norske lesere forsynes med tankevekkende, franskspråklig skjønnlitteratur som er skrevet utenfor den franske heksagon. Nylig har hun på glimrende vis gitt norsk språkdrakt til romanen 2084. Originalteksten er ført i pennen av den algeriske forfatteren Boualem Sansal. Det er Bokvennen forlag som står for den norske utgivelsen (2017).

Sansal (f. 1949) har gjennom en årrekke vært en sentral figur innen franskspråklig nåtidslitteratur. Han er også en skarp stemme i algeriske, franske og europeiske debattfora. 2084, som har undertittelen Verdens undergang, fikk svært mye oppmerksomhet da den ble publisert i Paris høsten 2015. Den ble nominert til flere prestisjefylte litteraturpriser, belønnet med «Grand Prix du Roman» av Det Franske Akademi og utnevnt til årets beste roman av litteraturtidsskriftet Lire. Romanen har i løpet av kort tid blitt oversatt til en rekke språk.

De fleste vil merke seg at George Orwells legendariske dystopi spøker i bakgrunnen allerede fra tittelen av. Men mens Orwells 1984 henter inspirasjon fra totalitære systemer som fascisme og kommunisme, er det i Sansals 2084 religiøs totalitarisme som står i fokus. Teksten kom ut i tidsperioden mellom de islamistiske terrorangrepene på avisredaksjonen Charlie Hebdo og konsertlokalet Bataclan i henholdsvis januar og november 2015. Den skildrer et oppdiktet, verdensomspennende fremtidsrike kalt Abistan. I Sansals roman er det nettopp radikale islamister som har fått kontroll over størstedelen av jordkloden etter flere tiår med «jihad», hellig krig.

Abistan ledes av profeten Abi. Han er guden Yölahs øye på jorden, og enkelte innbyggere kaller ham i det skjulte for Big Eye. De løper en ikke ubetydelig risiko ved å gi uttrykk for egne tanker på denne måten. I Abistan er nemlig all selvstendig refleksjon forbudt. Et ubønnhørlig overvåkningssystem fanger opp hvert minste tegn på vantro. Motstandere av regimet henrettes offentlig til skrekk og advarsel for tilskuerne. Abistan fremstår som et gruoppvekkende samfunn hvor verden slik vi kjenner den i dag, har tatt slutt. Menneskeheten underkues av religiøs obskurantisme og er blitt fratatt alle individuelle rettigheter. Ord som kommunikasjon og demokrati er effektivt fjernet fra rikets underlige, tankedrepende språk, hvor ordene har maksimum to stavelser.

Elin B. Tobiassen

Sansal har forklart at det er islamismens raske spredning til vestlige land som fikk ham til å skrive romanen 2084. Etter hans oppfatning vil den religiøse ekstremismen så absolutt kunne ende opp med å triumfere over store deler av kloden. Menneskeheten går en mørk fremtid i møte, skal vi tro Sansal. Spørsmålet er om vi skal det. Er han urealistisk? Er fremtidsvisjonen hans helt usannsynlig? Eller vil verden anno 2084 faktisk kunne bli tilnærmet lik den Sansal skildrer i sin roman? Debatten rundt boken har blottlagt ulike meninger om dette.

Den franske romanforfatteren Michel Houellebecq er en av dem som oppfatter Sansals fremtidsvisjon som svært sannsynlig. Noen måneder før utgivelsen av 2084 publiserte Houellebecq selv for øvrig romanen Underkastelse (oversatt til norsk av Tom Lotherington), hvor han beskriver en muslimsk maktovertakelse i den franske republikk. Men det finnes også dem som oppfatter Sansals mørke spådommer som utenkelige. En fransk statsviter har til og med gått så langt som til å beskrive visjonen i 2084 som paranoid. I et terrorherjet land som Frankrike har mange likevel vært mottakelige for romanens fremtidsskildring.

Uansett hvordan leseren måtte oppfatte fremtidsbildet som tegnes i teksten, har Sansal først og fremst som siktemål å skape debatt. Vestens reaksjoner på islamistiske terrorangrep har hittil vært preget av maktesløse demonstrasjoner, Je suis Charlie-plakater, minnemarkeringer for ofrene, militære raid, kulturell splittelse og politisk proteksjonisme. Hvor kan vi kan ende opp dersom vi ikke klarer å bekjempe islamsk fundamentalisme? 2084 fremsetter en mørk hypotese om hva som vil kunne skje. Sansal lever tett på radikal islam i Algerie. Han har studert utviklingen gjennom en årrekke og har gode grunner til å forestille seg fremtiden med pessimisme. Med sin profil som sekulær muslim er han en interessant kilde i den pågående diskusjonen om islamsk fundamentalisme.