Bastianprisen 2017 er tildelt Bjørn Herrman for oversettelse fra engelsk av George Orwells «Nittenåttifire», utgitt på Gyldendal. Prisen ble delt ut under feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus 28. september.
Foto: Blünderbuss
Bjørn Herrman er den fjerde i prisens historie som har mottatt begge Bastianpriser, i gjevt selskap med Merete Alfsen, Isak Rogde og Halldis Moren Vesaas. I 2013 ble han tildelt Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur for oversettelsen av Kenneth Grahames «Det suser i sivet».
Fra komiteens begrunnelse:
«De fleste som leser bøker, får på et eller annet tidspunkt, i løpet av sitt lesende liv, innsikt i – eller kanskje bare ureflektert kunnskap om – hvor store deler av verdenslitteraturen som ville vært utilgjengelig for en om det ikke hadde vært for oversetterne. Under Hieronymus-dagene i 2002 holdt den amerikanske forfatteren og kritikeren Susan Sontag en forelesning, og mot slutten av denne forelesningen spør hun, retorisk og på vegne av flere enn seg selv: «Hvem var 1800-tallets største russiske forfatter?». Hun svarer: Constance Garnett, som enkelte vil vite at var oversetteren av de store klassiske russiske romanene til engelsk. Sontag minner en slik også om den særegne oppgaven det er å oversette kanoniserte verk, og hvilken blanding av respekt, kunnskap og fryktløshet det krever. Å nyoversette kanoniserte verk – kunne vi på en dag som dette legge til – krever kanskje spesielt stort mot, for da må du i tillegg forholde deg til alle dem som husker hva som sto i den gamle oversettelsen.
I tilfellet George Orwells Nittenåttifire er flere av begrepene i boka dessuten ikke bare kjent for en litterær verden – de har også gått i dagligtalen. Sånn sett har Orwells roman hatt et rikt etterliv, også for folk som ikke har lest den. Å oversette det engelske «newspeak» med det norske «nysnakk», og ikke «nytale», slik den første oversetteren Trygve Width gjorde, er derfor et modig valg. Det er også et valg som, i hvert fall i dag, lyder mer i tråd med Orwells eget språklynne.
Vi har allerede beskrevet årets prismottaker som dristig, egenrådig og innsiktsfull. Han er en oversetter med stort vidd, som kommer opp med løsninger som både vitner om en imponerende autoritet og en kledelig ydmykhet. Som leser forstår man at det virkelig er noe «senilt tåpelig» ved den lange og smale nesen til Goldstein, og at han er en «dyster sjarlatan». Man får et tydelig inntrykk av Parson når han omtales «en fetladen, men energisk mann og lammende dum, en klump av imbesil begeistring – en av disse godtagende, trofaste trellene». Og man godtar med den største selvfølgelighet formuleringer som «godtenkfull» og «kvakksnakker» og «svartbartede fjes», fordi valgene, på hver sin måte, gir liv til Orwells høyst særegne univers.»
Årets Bastiankomité har bestått av Kaja Schjerven Mollerin, kritiker i Klassekampen, og Guro Dimmen og Steinar Lone fra Norsk Oversetterforening. Det ble påmeldt 47 bøker til prisen.
Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Fra og med 2006 presenteres en kortliste til Bastianprisen.
Bastianprisen har vært delt ut siden 1951, Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur siden 1984. Prisen består av en statuett av kunstneren Ørnulf Bast og kr 50 000.
Follow
