Årets Bastianpris er tildelt Marit Bjerkeng for oversettelse fra russisk av novellesamlingen Rytterarmeen av Isaak Babel fra 1926, utgitt på Oktober. Prisen ble delt ut under feiringen av oversetternes skytshelgen Hieronymus 26. september.
Marit Bjerkeng (f. 1949) er oversetter, lærebokforfatter og pensjonert dosent i russisk. Hun oversetter fra russisk, også tekster av ukrainere som har skrevet på russisk, og har blant annet oversatt verker av Nikolaj Gogol, Ivan Bunin og samtidsforfatterne Mikhail Sjisjkin og Ljudmila Ulitskaja. Marit Bjerkeng fikk i 2023 Det skjønnlitterære fonds oversetterpris for sitt samlede virke og i 2024 Kritikerprisen for beste oversettelse, også den for Isaak Babels Rytterarmeen.
Fra komiteens begrunnelse:
Årets Bastian-komite har bestått av litteraturkritiker Leif Ekle og oversetterne Christian Rugstad og Kirsti Vogt. Vi har gledet oss stort både over hvor mange gode bøker som oversettes til norsk og over hvor godt de oversettes. Å velge en prismottaker blant årets 46 påmeldte bøker, oversatt fra 14 språk, skrevet av forfattere fra fire verdensdeler, har vært alt annet enn enkelt.
Fire oversettelser pekte seg like fullt tidlig ut. Interessant nok var alle fra Øst- og Sentral-Europa. En foregår i det tidligere DDR, to i dagens Ukraina, og den siste ved grensen mellom Østerrike og Ungarn. Ikke bare det, i alle fire bøkene står det jødiske sentralt, dels i personenes holdninger og dels i beskrivelser av et jødisk hverdagsliv som i dag er gått tapt.
Alle disse bøkene stiller store krav til sin oversetter. De er skrevet av forfattere med et personlig og særegent språk, og i en stil og en tone oversetteren må treffe klokkerent for at teksten skal fungere like godt på norsk som i original. De krever kulturkunnskap, historisk og geografisk innsikt, kjennskap til terminologi, evne til å gjengi muntlig språk, slang og dialekter, og en oversetter som følger sin forfatter i ett og alt og bruker det norske språket slik forfatteren bruker sitt morsmål.
Årets Bastian-mottaker mestrer alt dette. Hen har gitt seg i kast med en svært krevende tekst, og består oppgaven med glans. Teksten er tidvis poetisk, var og billedrik, andre ganger brutal og bardus, og skiftene skjer iblant lynraskt. Det er store variasjoner både i stilnivå og stilarter, i tillegg til replikker med slang, dialekt og innslag av andre språk. Alt dette går årets Bastian-mottaker uforferdet løs på, og det med beundringsverdig smidighet og stilfølelse.
Teksten utmerker seg også ved at den ligger nær opptil originalen uten at det noen gang går ut over god norsk språkføring – vel å merke med mindre det skal gjøre det. For jo da, her finnes underlige formuleringer og haltende setninger, men det er nettopp fordi oversetteren lojalt følger sin forfatter. Når en lite skrivekyndig ung mann i boken gir seg i kast med et brev, blir resultatet en springende blanding av barnslige formuleringer og oppstyltet språk som avsenderen håper skal virke voksent, som her: «Jeg iler i de første linjene i brevet her med å meddele Dem at jeg takket være Herren lever og er frisk, noe jeg også gjerne ønsker å høre nyss om det samme fra Dem.»
Årets Bastian-mottaker er blitt avkrevd en veldig språklig spennvidde i de mange stemmene og språkleiene, de overrumplende og kraftfulle bildene og metaforene, det heslige og det skjønne om og i hverandre. Vi tillater oss et lengre utdrag fra bokens aller første side, fra en landevei som er «bygd på bondeknokler»:
Jordene med purpurfargede valmuer blomstrer omkring oss, middagsvinden leker i den gulnende rugen, og den jomfruelige bokhveten står langs horisonten som muren i et kloster langt borte. Det stillferdige Volynja bukter seg, Volynja trekker seg bort fra oss innover i bjørkelundenes perlegrå tåke, kryper inn i blomsterfloret på høydene og filtrer sine trette, svake hender inn i krattene av humle. En oransje sol ruller over himmelen som et avhugget hode, det tennes et ømt lys i skyenes revner, og solnedgangens faner flagrer over hodene på oss. Lukten av gårsdagens blod og drepte hester drypper i den kjølige kvelden. Zbrutsj bruser med sitt svarte vann og dreier sine skummende hvirvler gjennom strykene. Broene er rasert, og vi tar oss over ved å vade. En majestetisk måne hviler i bølgene. Hestene går uti så vannet når dem opp på ryggen, det surkler og suser i strømmene mellom hundrevis av hestebein. Noen er nær ved å drukne og forbanner høylytt Guds mor. Kjerrene er strødd som svarte kvadrater utover i elven, den er fylt av rammel, plystring og sanger som dundrer ut over slangene av månestråler og de glinsende dype bølgedalene.
Det er vakkert, det er vondt, og det er vidunderlig virtuost formulert både av forfatteren og hans lydhøre oversetter. Det er en sann glede å fortelle at Bastian-prisen 2024 for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk tildeles Marit Bjerkeng for Isaak Babels Rytterarmeen.
Follow
