Carl Fosse oversatte russisk skjønnlitteratur i en tid da knapt noen i Norge behersket russisk, og nesten alt som var på markedet av russisk litteratur, var sekundæroversettelser.

Sin viktigste innsats gjorde han som oversetter av Fjodor Dostojevskijs romaner – for første gang direkte fra russisk til norsk: «Spilleren», som utkom i 1889 og «Forbrytelse og straff», som utkom i 1929 i to bind under tittelen «Raskolnikof».

Andre forfatterskap han oversatte, er glemt i Norge i dag, men ble møtt med interesse i samtiden, forteller Alf B. Glad:

«Fosse startet med en forfatter som den gang var meget populær, men som er lite kjent i dag: Vsevolod Garsjin (1855–1888). (…) Interessen for Garsjin var stor i Norge på 1890-tallet. Forfattere som Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder har mottatt impulser fra ham. Både Ola Hansson og Nils Kjær skrev essays om Garsjin i sine bøker om utenlandsk litteratur.

Garsjins mesternovelle ‘Attalea princeps’ handler om en palme som, drevet av sine drømmer om frihet og sollys, vokser høyere og høyere, for til slutt å bryte gjennom drivhusets glasstak. Men i møtet med høstkulden oppdager treet at dets drømmer var forgjeves, og direktøren for den botaniske hagen beslutter å sage ned treet.»

Les mer i Alf B. Glads artikkel i Norsk Oversetterleksikon.