Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Øystein Orre Eskeland

Øystein Orre Eskeland var en mangfoldig journalist, kringkastingsmann, oversetter og forfatter. Som oversetter var han allsidig og språklig sikker og utførte skikkelig arbeid, men opererte i det skjulte under skiftende dekknavn (som «Rolf Hanssen», «R. Halle» og «Petter Jonas Schønning») og fikk dermed enda mindre ros og oppmerksomhet enn oversettere flest, skriver Tom Lotherington.

I denne artikkelen røper han en godt bevart hemmelighet, nemlig at det var Øystein Orre Eskeland som hjalp den kjente misjonæren Karl Ludvig Reichelt med å gi form og norsk språkdrakt til taoismens hovedverk Tao Te Ching (Daodejing) da det først ble presentert på norsk i 1948.

Foto: Studentene 1925

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Nicolai Geelmuyden

«I likhet med mange norske formidlere av russisk kultur i 1950- og 60-årene hadde Nicolai Geelmuyden familiær tilknytning til Øst-Europa. Han var hele sitt liv yrkesaktiv som forretningsmann og diplomat, og oversettelsesvirksomheten var hovedsakelig en bibeskjeftigelse. Likevel rakk han å oversette en rekke vesentlige verker fra ulike språk, først og fremst russisk, og samtidig ha en utstrakt virksomhet som foredragsholder og kulturskribent.»

Foto: Ukjent

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Lise Lindbæk

Lise Lindbæk (1905-1961) er utvilsomt best kjent som Norges første kvinnelige krigsreporter, men de siste ti årene av sitt liv drev Lindbæk også med oversettelse:

«Hvorvidt hennes oversettervirke var et utslag av behovet for å tjene til livets opphold i en tid der hun var preget av sviktende helse og manglende muligheter til å jobbe på annen måte, blir ren spekulasjon. Det som er sikkert, er at hun hadde en sjelden begavelse og interesse for språk, og hennes forholdsvis korte, men temmelig intensive, oversetterkarriere innebefatter oversettelser fra både italiensk, fransk, engelsk, svensk, tysk og brasiliansk portugisisk. Hun hadde ingen formell utdanning i noen av språkene, men hadde lært dem på egen hånd, blant annet gjennom sine reiser og opphold i utlandet.»

Les mer i Kaja Rindal Bakkejords artikkel i leksikonet. 

Foto: Ukjent, Tiden forlag

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Kåre Langvik-Johannessen

«Forfattar og redaktør av Faglitterært forlag, Per Thorvald Larsen, ringde meg hausten 2012: ‘Du må intervjue Kåre Langvik-Johannessen for avisa di! Han jobbar med ei ny omsetjing av eit Vondel-drama. Han jobbar med den gamle reisemaskina si; den 93 år gamle professoren skriv berre med éin finger og er blind på det eine auga!’»

Slik innleder Ronny Spaans artikkelen sin om Kåre Langvik-Johannesen (1919-2014). Nederlandskprofessoren – den eneste i Norden – var helt sentral i å legge grunnlaget for oversettelse av nederlandsk litteratur til norsk. Før hans tid var de fleste nederlandske verkene på norsk sekundæroversettelser.

Les hele artikkelen i leksikonet.

Foto: Johnny Syversen / Aftenposten / NTB scanpix

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Norske oversettelser av Det kommunistiske manifestet

«Et spøkelse gaar omkring i Europa»
«Et spøkelse har vist sig for Europa»
«Ei skrymt syner seg jamt i Europa»
«Et gjenferd går omkring i Europa»

Visste du at Det kommunistiske manifestet er kommet i minst åtte oversettelser til norsk, den første i 1918 og den siste i 2016? Til sammen er Manifestet utgitt på norsk i mer enn tjue utgaver.

«Gjennomgående ser vi at det har kommet nye oversettelser av Manifestet i situasjoner der det har stått strid om kommunismebegrepet, eller der nye politiske grupperinger har søkt å etablere seg på den politiske venstresida i Norge,» skriver Ivar Dillan.

Les mer om oversettelseshistorien til et helt spesielt verk i den nye temaartikkelen i leksikonet.

Foto: Valborg Sønstevolds oversettelse fra 1919, omslag fra 1938-utgaven

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Helge Krog

Visste du at det tidligere ikke var uvanlig at kvinner oversatte under mannens navn?

Dette er iblant en utfordring når oversettelseshistorie skal skrives og man ikke vet med sikkerhet hvem som oversatte hva. Et eksempel på et slikt tilfelle er ekteparet Eli og Helge Krog. Sannsynligvis er det Eli som stod bak mye av det som ble utgitt med Helge Krogs navn i kolofonen.

«Vi var flittige leverandører, jeg oversatte, Helge satte navn på», forteller Eli i sin memoarbok «Lek med minner».

Det er allerede skrevet om Eli Krog for leksikonet, og nå har også Helge Krog fått sin egen artikkel, ført i pennen av Tom Lotherington.

Foto: Sverre Heiberg

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Morten Ringard

Morten Ringards store interesse for formidling av litteratur våknet tidlig, og han debuterte som oversetter som tyveåring. Den første oversettelsen han ga seg i kast med, var en prosalyrisk gjendiktning av indiske Sarojini Naidu, som med det ble introdusert for norske lesere. Året etter fulgte en ny oversettelse av samme forfatter, og begge bøker høstet begeistring hos anmelderne. Senere skulle Ringard oversette nærmere femti bøker fra engelsk og tysk i ulike sjangre, med Heinrich Böll og Vicki Baum som to tyskspråklige høydepunkter.

Les mer i Thor Sørheims ferske leksikonartikkel.

Foto: Den gyldne terskel 1968, ukjent fotograf

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Lise Houm

«Det var fryktelig vanskelig. Hele familien fikk mavesår!» Slik minnes datteren Ellinor perioden da Lise Houm holdt på med å oversette Aldous Huxleys «Gjensyn med den vidunderlige nye verden» (1959).

I sin anmeldelse av oversettelsen bekrefter Johan Borgen at Huxley byr på språklige utfordringer: «Oversettelsen spiller enorm rolle i et tilfelle hvor forfatteren opererer så sterkt med vitenskapelige termer og bevisst halvvitenskapelig sjargong. Presist må det være, Huxley er presis fremfor alt.» Til tross for utfordringene har Houm lyktes med oppgaven: «Det er grunn til å lykkønske oss med at vi så snart har fått den i den best tenkelige oversettelsen av Lise Houm.»

Lise Houm var med på å stifte Norsk Oversetterforening i 1948 og ble utnevnt til æresmedlem av foreningen i 1998. Bli kjent med henne gjennom Wera Holsts ferske artikkel i leksikonet.

Foto: ukjent

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jorunn Hveem Carlsen

«I årene mellom 1977 og 2012 oversatte Jorunn Carlsen over femti skjønnlitterære bøker og mye sakprosa, vesentlig fra engelsk til norsk. Så ulike forfattere som Antony Beevor, Jonathan Franzen og Victoria Holt ble alle utgitt på hennes stilsikre norsk. (…) Produksjonslisten gjenspeiler oversetteren selv: Intet var for lite eller for stort til at hun ikke straks fattet interesse.»

Slik beskrives Jorunn Hveem Carlsens allsidighet som oversetter i Cecilie Wingers artikkel, og det røpes at korrespondansen med en av hennes viktigste forfattere, John Updike, etter hvert utviklet seg til vennskap.

Les mer i Norsk Oversetterleksikon. 

Foto: Norsk Oversetterforening

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Edvard Alme

Edvard Alme (Edvard Germanus Johannessen), 1848–1922

Geir Uthaug skriver: «Det finnes oversettere som verken har en omfattende produksjon eller oversettelse som levebrød, men som likevel har maktet å sette spor etter seg i oversetterhistorien. En slik oversetter og gjendikter var Edvard Germanus Johannessen, som tok kunsternavnet Edvard Alme og ga norsk språkdrakt til verk av blant andre William Shakespeare og Lord Byron.» Les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Foto: Aasentunet.