Av oversetter, skribent og språkkonsulent Hans Ivar Stordal

Alle oversettere opplever vel innimellom å få responsen: «Jaså, er det fortsatt mennesker som gjør den jobben?» når man forteller hva man driver med. Fin ice-breaker, det der, å antyde at noen burde erstattes av en mikrochip. Men om oversettere generelt sliter med statusen, så er det heller ikke tegneserie-oversetterne som står først i pinnekjøttkøen på oversetterjulebordet. For sant nok, det er sjelden nobelpriskandidater man har med å gjøre.

En av de mest åpenbare forskjellene på å oversette ren prosa og tegneserier er selvsagt forholdet mellom tekst og bilde: De to skal fungere i et samspill, og en plump eller overforklarende tekst er simpelthen den mest effektive måten å ta livet av gode tegninger på. I tillegg kommer nye hensyn, som boblens størrelse og form: De fleste oversettere har erfart at det slett ikke går raskere å fatte seg i korthet – presis korthet, vel å merke. Når en bare har et bestemt antall tegn til rådighet, og i tillegg helst ikke skal få for mange orddelinger eller ujevne linjelengder inni den trange boblen, så krymper listen over gode løsninger betraktelig. Det vanligste marerittet i faget er for øvrig en lillefingerneglstor snakkeboble der en amerikansk serieskaper så vidt har klart å skvise inn ordet «Why?» eller «How?». Gode forslag mottas med takk.

Men selv når man oversetter stripetegneserier, med en antatt litterær status et sted under kokebøker og rett over selvhjelpsbøker, kan man støte på utfordringer det går an å gjøre noe morsomt ut av. Her er et par oversetterdilemmaer fra de siste dagenes oversettelse av biseriene Bar Bikkje og Alice til Tommy og Tigern-heftene.

I serien Bar Bikkje skal hunden Poncho redde en katt ned fra en gesims (lang historie!), og ber en forbipasserende due om å lokke katten til seg ved å være en lokke… ja, dere vet. Men duen har tidligere vært vitne til en «Shakespeare i parken»-oppsetning av En midtsommernattsdrøm, og bryter ut: «Oh! Forsooth! Mine wing hast broken! So quick bright things come to confusion!» Aller helst burde jeg vel ha kunnet alle Shakespeare-stykker på rams, men akk. Og jeg kunne selvsagt bare oversatt dette på min egen måte, og blandet inn noen gamle, fjonge ord og uttrykk … men det ville ikke vært så gøy! Så jeg setter i gang å søke på Google etter noe med Shakespeare og vinge. Ingen treff. Brukket, brast, brusten … ingen treff. Da må jeg gå grundigere til verks. Jeg søker opp den komplette engelske teksten av En midtsommernattsdrøm og søker i den etter «forsooth». Mange treff, men ingen med dette sitatet. Aha, tegneren har tatt seg friheter med teksten. Så søker jeg på sitatets siste del, og bingo! Bare siste halvdel av boblen er et rent sitat. Da går jeg videre til Bokhylla.no, og heldigvis har Nasjonalbiblioteket scannet André Bjerkes norske gjendiktning av En midtsommernattsdrøm. Nå kan jeg altså lete meg frem til det samme sitatet, som er såpass fritt gjendiktet at jeg ikke kunne finne det ved å søke i teksten, og deretter oversette første del av boblen etter eget forgodtbefinnende. Men var alt dette strevet virkelig nødvendig? Ville noen lesere merket forskjell hvis jeg fant på noe eget? Nei, kanskje ikke … men du verden så gøy å tenke på at kanskje én leser faktisk kjenner igjen sitatet.

I denne stripa i serien Alice bruker Petey ordet fruitcake. Problemet er at ordet brukes i et ordspill, siden det også er et velkjent amerikansk uttrykk for «skrulling». Jeg trengte altså et ord som kunne fungere i begge disse betydningene på norsk, og attpåtil gjerne ha en viss schwung. Jeg begynte å tenke i frukt-baner, men kom ikke så langt på den måten. Så tenkte jeg på andre ord med samme betydning, og kom inn på de engelske nutcase, nutjob og liknende ord. Heller ikke der kom jeg på noe med tilsvarende ordlyd på norsk. Så plutselig kom det noe til meg, et ord som både er navnet på et norsk godteri og samtidig trolig kan forstås i den andre betydningen (av lesere med en viss fantasi): Fruktnøtt! Nå venter jeg spent på om ordet klarer å arbeide seg inn i det norske språket i en slik grad at jeg får det slengt etter meg når jeg går nedover gata i nabolaget mitt.

 

La meg til slutt ramse opp litt annen research jeg måtte gjøre under arbeidet med disse tolv tegneseriesidene: Finne en norsk sang med «hopp» som første ord i refrenget (se bildet, løste seg enkelt med Nøtteliten), få bekreftet min mistanke om konnotasjonene til uttrykket «Boom chicka wah wah!» på UrbanDictionary.com, lese meg opp på en Star Trek-episode der Spock pådrar seg en tilstand ved navn «Pon Farr», samt finne en liste med navn på ulike asiatiske kampsporter for å kunne parodiere dem.

Avslutningsvis sitter jeg igjen med to tanker: Den ene er at jeg bøyer meg i støvet for de som lyktes som oversettere før Interwebs ble oppfunnet. Og den andre er at jeg tror det er mange yrkesgrupper som bør være mer redde for å erstattes av mikrochiper enn oversettere. Selv tegneserieoversettere.

En kortere utgave av dette innlegget ble opprinnelig publisert på Hans Ivar Stordals egen blogg.