Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2020.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

• Gunvald Axner Ims: Felâtun Bey og Râkim Efendi av Ahmet Mithat, Skald
• Ika Kaminka: Hyllest til halvmørket av Jun’ichirō Tanizaki, Press
• Margunn Vikingstad: Linjeskift – skriftblad frå fabrikken av Joseph Ponthus, Aschehoug
• Pål H. Aasen: Pariseren eller Al-Barisi av Isabella Hammad, Pelikanen

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Gabriel Moro, Ida Hove Solberg og Janneken Øverland.

Gunvald Axner Ims: Felâtun Bey og Râkim Efendi av Ahmet Mithat, Skald/Klassikarserien (omsett frå tyrkisk)
Ahmet Mithat (1844–1912) Istanbul-fødd, var ein av dei første tyrkiske romanforfattarane, avismann og kulturkritikar og ein som meistra fransk, persisk og arabisk. Han hadde band til den osmansk-kritiske rørsla, men kritiserte eit av tidas nye ideal, den utsvevande «europeiske snobben». Romanen (1875), den første omsette osmanske, har ein «eg»-forteljar som snakkar svært direkte til lesarens «du». Boka er ironisk, munter og småfrekk, men syner òg fram konfliktar. Ims nytter i si spretne og energiske omsetjing eit spekter av kraftfulle og folkelege vendingar: ei kvinne er «ei kraftig, fransk dundre» og ei bukse som sprekk «trong som eit pølseskinn». Resultat er ei norsk bok der 150 år gamle karakterar og omstende vert særs levande. Ho set i gang tankerekkjer rundt kjønn, klasse, økonomi og slavehald og drøftar verdet av nasjonale, kulturelle særtrekk. I eit etterord gjer Gunvald Ims på ein opent pedagogisk måte greie for dei kloke omsettingsvala.

Ika Kaminka: Hyllest til halvmørket av Jun’ichirō Tanizaki, Press (oversatt fra japansk)
Jun’ichirō Tanizaki (1886–1965) er en av de mest innflytelsesrike japanske forfattere i første halvdel av det 20. århundret. I essayet Hyllest til halvmørket (1933) fremmer han en mørkets og skyggenes estetikk i kontrast til den vestlige modernitetens dragning mot det sterile og skinnende. Tanizaki mediterer over alt fra lyskilder og toaletter til suppeskåler og kvinnehud. De filosofiske betraktningene ansporer til undring og skjeve smil, her er like deler alvor, overdrivelser og litterær poetikk. Teksten er en elegisk hyllest av tradisjonell japansk estetikk, som allerede da essayet utkom var i ferd med å forsvinne. Ika Kaminka har levert en vakker og stilistisk sober oversettelse som bevarer originalens sensibilitet. Stilleiet er bevisst litt gammelmodig. For eksempel fanger bruken av ordet «avtrede» elegant essensen av det japanske uthuset der man gjorde sitt fornødne. Boken er utstyrt med et lærerikt etterord av Kaminka og et forord av Ian Buruma (oversatt av Christian Rugstad).

Margunn Vikingstad: Linjeskift – skriftblad frå fabrikken av Joseph Ponthus, Aschehoug (omsett frå fransk)
Med franske Joseph Ponthus’ Linjeskift får ein arbeidarlitteratur for nyliberalismens (og vikarbyråas) tidsalder. Dette multi-prisvinnande verket glir mellom sjangernemningar, og på omslaget åleine blir det omtalt som «roman (noir)», «forteljing» og «song» – ein «solidarisk song», og ein «kjærleikssong til arbeidarklassen» – og idet ein opnar boka, ser ein straks noko som liknar poesi. Her finst inga teiknsetting, men ein høgremarg som buktar seg ujamn nedover sidene, der Ponthus, med blikket til ein som har lese mykje, skildrar livet som fabrikkarbeidarvikar i Bretagne. Margunn Vikingstad held i si omsetting stødig på dette opne sjangerspennet, og ho skriv fram stringente norske versjonar av dei korte frasene, dei hyppige linjeskifta(!) og den tydelege stemma til eg-forteljaren, som er prisgitt vikarbyrået sitt lune. Omsettinga er på ei og same tid like vakker og urovekkande som det teksten krev, med sine skildringar av ømheit og sinne, monotoni og vandrande tankar – det heile klokkereint gjenskapt av Vikingstad.

Pål H. Aasen: Pariseren eller Al-Barisi av Isabella Hammad, Pelikanen (oversatt fra engelsk)
Isabella Hammad skildrer i sin debutroman livsløpet til drømmeren og esteten Midhat Kamal, som rett etter første verdenskrig vender hjem fra studier i Frankrike til Nablus i Palestina. Med Midhat som omdreiningspunkt gir teksten et opplysende innblikk i palestinernes tidlige frigjøringskamp. Romanen fremviser et stort persongalleri og skiftende miljøer. Stilistisk spenner den fra dannet konversasjon til klaustrofobiske actionscener og delirisk virkelighetsforvrengning. Alt dette setter en oversetter på store prøvelser, men Pål H. Aasen ser ut til å beherske alle. Ikke minst lykkes han med å overføre den poetiske fleksibiliteten i det engelske språket til troverdig norsk. «In rows the trees stood, frozen in the act of passing along their loads», blir hos Aasen til: «Trærne sto der stivt og stille og bar frem frukten.» Resultatet er en oversettelse som igjen og igjen evner å frigjøre seg nok fra originalen til at verket får skinne på norsk.

Årets mottakere av litteraturkritikerprisene for bokåret 2020 blir offentliggjort torsdag 4. mars.

Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond,  Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag,  Norsk Oversetterforening og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.

Follow