På et lite grupperom på Lillehammer bibliotek foregår verdenshistoriens første dramaoversetterverksted for norske japansk-oversettere. To dager med intense diskusjoner om hvordan oversette noen scener fra Yukiko Motoyas stykke Seriøst superutrolig lykkelig, tusen takk! – Hvor militært eller revolusjonært skal man forstå den gradslignende betegnelsen taichō? Kaptein? Som Jeanne d’Arc? Aha! Hvordan lukker en vegg seg? Finnes det lystige personlighetsforstyrrelser? Og hvorfor i all verden strøs det vaskepulver på gulvet? Vi har diskutert forskjellen på selvskading og selvmordsforsøk, hvordan begrepene otaku og okama har endret betydning, og forskjellen på datanerder og manga-nerder.

Foto: Fra venstre: Mette Holm, Anne Lande Peters, Ika Kaminka, Yukiko Motoya,, Magne Tørring, Tara Ishizuka Hassel, Øyvor Nyborg

Fra venstre: Mette Holm, Anne Lande Peters, Ika Kaminka, Yukiko Motoya, Magne Tørring, Tara Ishizuka Hassel, Øyvor Nyborg.

Vi har lest teksten høyt, på omgang, diskutert problemer og mystiske japanske uttrykksmåter. Vi har spurt forfatteren og vi har fått svar. Nå gjenstår en dag med dramaturg Michael Evans fra Rogaland teater som på noen timer skal lære oss om hva som funker på en scene og hvorfor.

Prosessen skal diskuteres under Oversettertimen i parken på torsdag, og resultatet fremføres i teltet på fredag klokka 16.

Tusen takk til Norsk litteraturfestival som tok initiativ til dette verkstedet (som arrangeres av NO i samarbeid med festivalen). Vi er seriøst superutrolig lykkelige, tusen takk!

Ika Kaminka