Først publisert i Morgenbladet fredag 13. september 2024
Det var forunderlig å lese og høre Einar Ibenholts unnvikende svar om underbetaling av oversettere i Morgenbladet fredag 30. august og Dagsnytt 18 onsdag 4. september.
Ibenholt hevder at det er en «bransjepraksis» å honorere visse titler lavere og at denne er «anerkjent» av Norsk Oversetterforening. Dette stemmer ikke. Vi forholder oss til den fremforhandlede normalavtalen mellom Forleggerforeningen, Norsk Oversetterforening og NFFO, som Gyldendal har forpliktet seg til å følge. Bladkompaniet, som Ibenholt sammenligner Gyldendal med, er ikke medlem av Forleggerforeningen.
I Dagsnytt 18 hevdet Ibenholt også at det er «bransjepraksis» å tilby uorganiserte oversettere en annen kontrakt enn normalkontrakten. Det stemmer ikke med vår erfaring. Tvert imot har det vært vanlig praksis å bruke normalkontrakten, uten å skjele til organisasjonstilhørighet. Også flere forlag utenfor Forleggerforeningen benytter normalkontrakten ved oversetteroppdrag.
Ibenholt påstår at underholdningslitteraturen tilhører et annet «kretsløp» enn den øvrige skjønnlitteraturen. Slik er det ikke. Svært få oversatte titler er å finne mellom myke permer til under hundringsen i kiosken – de ligger med harde permer til full pris i bokhandelen. I dette kretsløpet er det vanlig å betale normalhonorar, selv for enkle barnebøker. Også krevende litteratur honoreres på samme måte. I de (få) tilfellene oversetter får høyere honorar, er det etter individuelle forhandlinger. Dette er bransjepraksis, Ibenholt.
På spørsmål om Gyldendal spekulerer i at det finnes uorganiserte oversettere, svarer Ibenholt at det er «vanskelig å ta ansvar for en påstått konsekvens av et inntrykk noen har». Men vi vet at våre medlemmer er blitt tilbudt betydelig lavere honorar fra Gyldendal enn det avtalefestede. Dette undergraver normalkontrakten og stiller oversetteren overfor et umulig valg.
«Den viktigste salgsflaten for bøker med andre kontrakter enn normalkontrakten er i strømmetjenestene for lydbøker», sier Ibenholt, men Gyldendal tilbyr likevel oversettere kontrakter uten inntekt fra strømmetjenester. Man blir altså underbetalt for selve jobben, og får heller ikke ta del i strømmeinntektene, slik man med normalkontrakten ville fått.
Ikke nok med det: Gyldendal kjøper tjenester fra Punktum forlagstjenester, som reklamerer med at de leverer oversettelser til lavere honorar enn normalhonorar og ikke tar betalt for videreutnyttelse, f.eks. i strømmetjenester. På Punktums nettsider står følgende å lese: «Veldig gode priser for enklere tekster som sakprosa, krim, feelgood-romaner osv. på skandinaviske språk sammenlignet med bransjens normalkontrakt.» Og: «Det påløper ikke tilleggsavgifter, lisenskostnader eller royalty på utnyttelse i andre formater.» En rask opptelling viser at Punktum står bak 10 titler i Gyldendals underholdningsportefølje hittil i år.
Hilde Lyng, foreningsleder i NO
Follow
