I den finske forfatteren Katja Kettus roman Jordmora kommer vi tett på et umake par som gjennomlever dramatiske begivenheter i Lappland mellom sommeren 1944 og mai 1945. En kjærlighetshistorie utspiller seg mellom tittelens jordmor og en SS-offiser som sannsynligvis har deltatt i massakrene i Babij Jar. I krysspresset mellom kommunisme og nazisme, viljen til liv og blinde henrettelser, oppstår øyeblikk av mening og skjør samhørighet. Romanen er handlingsmettet, men fortalt i et situasjonsnært, hektisk språk kjennetegnet av overraskende assosiasjoner og en sjelden rikdom av adjektiver og substantiver, som om krigen åpner sansene og skaper en egenartet logikk, til fulle gjenskapt i Turid Farbregds spillevende oversettelse.

Bjørn Alex Herrman: Theres av Steve Sem-Sandberg, Aschehoug (oversettelse fra svensk)
Steve Sem-Sandberg er en av de fremste eksponentene for den dokumentariske tradisjonen i svensk skjønnlitteratur, og hans roman fra 1996 om Ulrike Meinhof og terrorgruppen Rote Armee Fraktion, Theres, ble i fjor oversatt til norsk. Ved hjelp av en rekke ulike tekster – avisartikler, nyhetsmeldinger, brev, forhørsprotokoller og fiktive samtaler – har Sem-Sandberg skapt et mosaikkartet bilde av journalisten, tobarnsmoren og aktivisten Ulrike Meinhof, fra barndommen til hennes død i Stammheim-fengselet i 1976. Med stor treffsikkerhet lykkes Bjørn Alex Herrmans oversettelse i å levendegjøre det nettet av ideologiske føringer som omga RAF, ikke minst ved å henspille på deler av den norske politiske debatten på 1960-tallet, slik den kom til uttrykk i pamfletter, plakater og medieoppslag.

Christian Rugstad: Brás Cubas’ posthume memoarer av Machado de Assis, Ka forlag (oversettelse fra portugisisk)
 Machado de Assis’ Brás Cubas’ posthume memoarer ble først publisert i 1881 og regnes som en brasiliansk klassiker innenfor hva Susan Sontag har kalt «narrestrekenes fortellertradisjon». Det dreier seg om en selvbiografi fortalt fra en umulig posisjon: det hinsidige. I form av lystige sprang og vemodig dveling, metakommentarer og anekdoter fra de forskjelligste erfaringsområder, blir vi kjent med en brasiliansk forretningsmanns filosoferinger over et liv han selv omtaler som middelmådig og lastefullt, men som like fullt er egnet til å lyssette betydningen av personlige valg og historiens lunefullheter. Christian Rugstads norske språkdrakt – vekselvis ledig og boklig – ivaretar forfatterens vidd på forbilledlig vis.

Brit Sæthre og Bend Bendixen: Frosker av Mo Yan, Gyldendal (oversettelse fra kinesisk)
 Mo Yan, pseudonym for Guan Muoye og nobelprisvinner i litteratur i 2012, skrev i 2009 en absurd, rå og tidvis morsom roman med den kinesiske ettbarnspolitikken som omdreiningspunkt. Tittelen Frosker henspiller på at et kor av frosker angivelig ligner lyden fra tusenvis av spedbarnsrøster. Boken er både en kjærlighetserklæring til barns oppfinnsomhet, en fortelling om lidelsen til mødre som blir fratatt sine barn og en indirekte kritikk av kinesiske myndigheter. Handlingen foregår på landsbygden i forfatterens egne hjemtrakter, Gaomi i Shandong-provinsen, hvor språket bærer preg av tradisjonell livsførsel og folkelige forestillinger, men også politiske uttrykk fra Folkerepublikkens historie. Oversetterne Brit Sæthre og Bend Bendixen demonstrerer bred kunnskap om kinesisk kultur og har svart elegant på den utfordringen at bokens ulike deler krever forskjellige stilleier og fortellermåter.

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Geir Kjell Andersland, Audun Lindholm og Liv Riiser.Litteraturkritikerprisene for bokåret 2013 blir delt ut torsdag 6. mars klokken 11.00.