Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2021.
Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.
De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:
- Ingvild Burkey: Vill iris av Louise Glück, Oktober
- Elisabeth Beanca Halvorsen: Fortegnelse over det tapte av Judith Schalansky, Press
- Astrid Nordang: Familieleksikon av Natalia Ginzburg, Oktober
- Christian Rugstad: I orkanens skygge av Fernanda Melchor, Solum Bokvennen
Juryen består av Sindre Andersen, Gabriel Michael Vosgraff Moro og Frode Johansen Riopelle.
Ingvild Burkey: Vill iris av Louise Glück, Oktober (oversatt fra engelsk)
En blomsterhage danner den geografiske rammen i nobelprisvinner Louise Glücks diktsamling The Wild Iris. Menneskets skjøre betingelser og paradislengsel synliggjøres via ikke bare ulike blomsters perspektiver, men også Guds eget. Glücks klare linjer får slående konsentrerte og samtidig lure ekvivalenter i Ingvild Burkeys norske gjendiktning. Burkey viser at eksakthet på norsk ikke nødvendigvis har samme ordvolum som på engelsk: «even here / even at the beginning of love, / her hand leaving his face makes / an image of departure» – blir hos Burkey: «selv her / selv ved kjærlighetens begynnelse, tegner hånden hennes idet den forlater ansiktet hans / et bilde på oppbrudd». Andre steder leder oppmerksom vekting av ord til utsøkte fraser som helt unngår å flate
ut originalens rundhet. «it is useless to us, this silence that promotes belief» – «den er ubrukelig for oss, denne tausheten som fremmer troen». Burkeys klangvare diksjon gjør Vill iris til en førsteklasses diktsamling på norsk.
Elisabeth Beanca Halvorsen: Fortegnelse over det tapte av Judith Schalansky, Press (oversatt fra tysk)
Elisabeth Beanca Halvorsen har tatt på seg en kjempeoppgave i oversettelsen av Judith Schalanskys Fortegnelse over det tapte. I løpet av tolv jevnlange tekster om tap, glemsel, minner og myter rekker Schalansky å bevege seg fra en sunken stillehavsatoll til månens fjellformasjoner, og sneie innom så ulike sjangre som det litterære essay, novelle, naturprosa og selvbiografisk skisse. Oversettelsen virker godt orientert innenfor tekstenes mange ulike kunnskapsområder og gjengir alt fra maritime uttrykk til artsnavn og astronomiske termer med imponerende eksakthet. Flyt og leselighet ivaretas når oversetteren rekalibrerer språket til hver enkelt teksts distinkte fortellerform, fra korthugget, råbarket muntlighet via inderlig realisme til lange, ulenkelige, ironisk-antikvariske betenkninger. Med lekenhet, kløkt og poetisk og tonal følsomhet har Elisabeth Beanca Halvorsen gitt oss et komplekst, mangslungent verk også på norsk.
Astrid Nordang: Familieleksikon av Natalia Ginzburg, Oktober (oversatt fra italiensk)
Natalia Ginzburgs rå, direkte, men ikke desto mindre finstemte prosastemme krever en usentimental oversetter som også er en alle tiders stilist. Astrid Nordang har absolutt gehør for Ginzburgs rytme og klang. De gamle kjenningsfrasene til faren, moren, søsknene, det særskilte vokabularet fra en forgangen tid, som er kjernen i Ginzburgs verk, vender i Nordangs lydhøre oversettelse stadig tilbake og binder minnefragmentene sammen, ikke ulikt musikalske refrenger. Ytterst velvalgte gammelmodige og idiosynkratiske invektiver som nordmenn flest knapt ville tenkt på som skjellsord i dag – «Hvorfor har han det månefjeset? Han har jo ikke sagt et kløyva ord! For et esel!» – bidrar til språklig patinering og et troverdig middelhavstemperament i persontegningene, en blanding av voldsomhet, sjarm og svart humor som er karakteristisk for boken i sin helhet. Nordang har gjort Norge en moderne klassiker rikere.
Christian Rugstad: I orkanens skygge av Fernanda Melchor, Solum Bokvennen (oversatt fra spansk)
Meksikanske Fernanda Melchors kollektivroman gir stemmer til et ressursfattig bymiljø i narkokartellenes skygge, hvor rusproblemer, familiefeider og desperat ugagn blant barn og voksne arter seg som en naturlov. Hennes slyngende, sidelange setninger er elegante i steget og grove i kjeften, og det hypnotiske drivet og nærheten til lovløsheten, er eksemplarisk ivaretatt i Christian Rugstads oversettelse. En gjennomgående uro og en svingende naturlighet møter den norske leseren, i alle fall når man får lest i lengden og gått seg vill i vulgaritetene, overtroen og dramatikken. Det kan virke farseaktig, men det er også et alvor og en sårhet her, som Rugstad får fram i en gjennomgående sober tone, samtidig som bisetningene oppleves huggende. Forbannelsene og skjellsordenes ulike smaksnyanser – fra «sabb» og «krapyl» til det langt røffere – er også godt balansert på norsk. Rugstads Melchor er en besettelse å følge, og en leseropplevelse for hele kroppen.
Årets mottakere av litteraturkritikerprisene for bokåret 2021 blir offentliggjort torsdag 3. mars.
Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.
Follow
