Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2022.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Anne Elligers: Água Viva av Clarice Lispector, Solum Bokvennen
  • Ingrid Haug: Hjem av Marilynne Robinson, Cappelen Damm
  • Thomas Lundbo: Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården av Georges Perec, Solum Bokvennen
  • Gøril Eldøen: Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo, Cappelen Damm

Juryen består av Sindre Andersen, Frode Johansen Riopelle og Anne Cathrine Straume.

Anne Elligers: Água Viva av Clarice Lispector, Solum Bokvennen (oversatt fra portugisisk)
Água Viva av Clarice Lispector er en liten bok med en stor, ja umulig ambisjon om å holde fast tiden og fange nået. Med surrealistiske bilder, abstraksjoner og aforistiske paradokser presser språket ustanselig mot grensene for meningsfull kommunikasjon, men Anne Elligers’ norske oversettelse klarer likevel bragden å gjøre boken medrivende. Stotrende syntaks, grammatiske sprell og verbale rariteter skaper en gjennomført, original stil som mer enn kompenserer for mangelen på ytre handling. Elligers er også var for alle de små gjentagelsene og variasjonene av ord og uttrykk som binder bokens mange flyktige «nå-øyeblikk» sammen til en betagende helhet. Lispectors kunst ville heller ikke vært den samme uten viddet og selvironien, de sitatvennlige utsagnene som rett som det er bryter den dunkle overflaten med fynd og klem, også på norsk.

Ingrid Haug: Hjem av Marilynne Robinson, Cappelen Damm (oversatt fra engelsk)
Oversetter Ingrid Haug har vært uvanlig lydhør i oversettelsen av Marilynne Robinsons subtile familieportrett fra 1950-tallets Midtvesten. I dette kompakte kammerspillet, der den store fortellingen sakte porsjoneres ut gjennom antydninger og ørsmå nyanser i dialogen mellom en aldrende far, hans yngste datter og den fortapte, hjemvendte sønn, makter hun å gjengi litterære og religiøse referanser, etiske diskusjoner og ikke minst 1950-tallets mer hverdagslige talemåter i et språk som oppleves forbløffende friskt og levende. Vekslingen mellom letthet og tyngde, mellom ønsket om tilgivelse og det brutale havariet i møtet med det virkelige livet, turneres med nydelig presisjon både av forfatter og oversetter. Oversettelsen er helstøpt, trygg, og formidler på beste vis Robinsons stramme, tilbakeholdte inderlighet.

Thomas Lundbo: Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården av Georges Perec, Solum Bokvennen (oversatt fra fransk)
Georges Perecs fornøyelige lille sekstitallsfortelling om vennegjengen som prøver å redde den stakkars (flerfoldig navnsatte) «Karaettellerannet» fra å bli sendt som soldat til Algerie-krigen, er full av narrative digresjoner og snodig realia, men også av små, abrupte krumspring i form av skifte i stil og dialekt, gjerne det rene ordtøys. Selve setningene er på sin side ofte lange og flokete, men i Thomas Lundbos norske oversettelse flyter de like fullt av gårde med en passe finstilt musikalitet. Minst like mye strev har nok Lundbo hatt med å håndtere de mange kreative ord- og uttrykksdannelsene hos Perec, som her har blitt til eksempelvis de «monteverdigste arier» og «banna bein med sukker på», og franskduftende personnavn som «Blinnebouc» og «Physaque». Den absurde stemningen og det subversive karnevalismen som gjennomsyrer dette universet har på forbilledlig og vis blitt løftet inn i en høyst lesverdig og ansporende roman på norsk.

Gøril Eldøen: Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo, Cappelen Damm (oversatt fra fransk)
Oversetter Gøril Eldøen har verken domestisert, modernisert eller tatt noen snarveier med Jean- Baptiste Del Amos adjektivtunge og langsomme, fulltonete fraseringer, som fører leseren tett på jorden, luften, menneskene og dyrene i en bygd i de franske Pyreneene. Til tider gammeldags ordvalg og syntaks setter stemningen for romanens majestetiske flukt gjennom tiden og landskapet. Den
mikroskopiske detaljrikdommen inspirert av klassisk fransk naturalisme, hvor skyen av støv og korn som trenger inn i griserøkternes bronkier fremstår som like viktig som den sosiale samhandlingen, er utmerket ivaretatt. Oversetteren må endelig også berømmes for å gripe dritten an med rene ord, og aldri snu blikket bort, slik at kjøttproduksjonens avskyeligheter fremstår med uovertruffen kraft og overbevisning.

Årets mottakere av litteraturkritikerprisene for bokåret 2022 blir offentliggjort torsdag 2. mars.

Kritikerprisene blir støttet av Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.