Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2015.
De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:
- Anne Arneberg: Kaputt av Curzio Malaparte, Pelikanen
- Preben Jordal: Siste skrik av Thomas Pynchon, Gyldendal
- Kristina Solum: 2666 av Roberto Bolaño, Cappelen Damm
- Arild Vange: (Krig og verden) av Peter Waterhouse, Bokvennen
Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Audun Lindholm og Janneken Øverland.
Anne Arneberg: Kaputt av Curzio Malaparte, Pelikanen forlag (oversettelse fra italiensk)
En stolt engelsk jakthund får bombesjokk, og en tysk general henretter Inari-elvens største laks med to nakkeskudd: I krig blir mennesket dyrisk, og dyrene også ofre. Det fascinerte – og iblant skremmende forskjønnende – blikket på krigens forrykte form for rasjonalitet, er typisk for tysk-italienske Curzio Malapartes Kaputt (1944), en roman basert på forfatterens reportasjereiser langs østfronten under andre verdenskrig. Overklasselivet Malaparte beveger seg i, settes grelt opp mot grusomhetene som råder utenfor diplomatenes drikkegilder. Selv om fortelleren er mer opptatt av å beskrive og mytologisere enn av å kritisere, blir leseren nødt til å ta krigens perversiteter i øyesyn. Kaputt utkom i norsk oversettelse allerede i 1948, men Anne Arnebergs imponerende oversettelse har igjen gjort Malaparte aktuell. Denne utgivelsen minner om hvor viktig det er at forlagene kikker i bakspeilet for å ivareta – og fornye! – de glemte klassikerne de har i sine kataloger.
Preben Jordal: Siste skrik av Thomas Pynchon, Gyldendal (oversettelse fra engelsk)
Thomas Pynchon har med Siste skrik skrevet en elegisk roman om det dramatiske året 2001 med New York og 11. september som dreiepunkt. Maxine Tarnow er sjef i et lite etterforskningsbyrå og rotes inn i en labyrint av illegale økonomiske affærer. På typisk Pynchon-maner blir plottet i rekordfart mangslungent og uoversiktlig: Hovedpersonen møter dopsmugling og andre former for kriminalitet, på og utenfor Internett, med forgreininger til både Midtøsten og Russland. Pseudo-detektivhistorien gir et fascinerende bilde av en hektisk historisk periode. I bunn ligger en gryende forståelse av hvordan Internett bar i seg muligheter for sosial endring, men også for makt utøvd ovenfra. En ramlende og absurd roman, som Preben Jordal med stor oppfinnsomhet har ført over til et vitalt, moderne norsk.
Kristina Solum: 2666 av Roberto Bolaño, Cappelen Damm (oversettelse fra spansk)
At den chilenske forfatteren Roberto Bolaño er blitt et fenomen også her til lands, skyldes ikke minst hans norske oversetter, Kristina Solum. I 2009 ble Solum tildelt Kritikerprisen for sin oversettelse av Ville detektiver, og hennes gjengivelse av 2666 står ikke tilbake for denne prestasjonen. Bolaños siste roman er på en og samme tid en lettlest, intellektuell thriller og et konglomerat av intrikate historier. Over 900 sider vikles dyrkingen av den mystiske, prøyssiske forfatteren Benno von Archimboldi inn i fortellingen om hundrevis av uoppklarte kvinnedrap i grensebyen Santa Teresa i Mexico; resultatet er overveldende, både i omfang og utførelse. Stilleiet i 2666 er like rikt og variert som persongalleriet, men Solum har klart å gjenskape romanens uanstrengte veksling mellom uvøren pratsomhet og klassisk, høylitterær maner.
Arild Vange: (Krig og verden) av Peter Waterhouse, Bokvennen (oversettelse fra tysk)
Under lesningen av den sjangerløse boka (Krig og verden) kan man ta seg i å tenke de underligste tanker og falle i staver over de mest dagligdagse av syn. Innenfor en enkel rammefortelling, om oppvekst og familieliv i den kalde krigens skygge, legger Waterhouses prosa stadig ut på overraskende vandringer, der det oppstår sammenhenger mellom all verdens uensartede fenomener. Å gjenskape denne språkgleden på norsk, må betegnes som en bragd: Bokas spørrende tenkning er intimt forbundet med de assosierende setningene, som stadig ledes til nye steder av lydlikheter og ordklang. Arild Vanges virke – som oversetter, introdusør, arrangør og kritiker – har over tid skapt betydningsfulle forbindelser mellom tysk og norsk litteratur, og viser hvilken bred aktivitet ordet «oversetter» kan vise til. (Krig og verden) er den foreløpige kronen på verket.
Litteraturkritikerprisene for bokåret 2015 blir delt ut torsdag 3. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset i Oslo. Prisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.