I går, 15. mai 2018, fikk vi en ny åndsverklov. «Målet har vært å løfte den svakeste part,» sa kulturminister Trine Skei Grande til et slunket storting og et forbausende tomt galleri, da familie- og kulturkomiteens innstilling ble debattert i Stortinget tirsdag ettermiddag.
Det har vært en lang prosess, med høringsutkast våren 2016, stortingsproposisjon våren 2017, komitéhøring, utsatt komitébehandling, og så ny høringsrunde og endelig komitébehandling nå i vår. Nå er loven vedtatt, og det gjenstår kun annen gangs behandling som vil finne sted om noen få dager.
Opphaverne har all grunn til å være fornøyd med den nye loven. På vesentlige områder er den bedre enn den gamle, selv om noen gode, gamle bestemmelser – og noen gode, nye forslag – har forsvunnet underveis. Kunstnerne har vunnet de viktigste kampene.
Ikke minst er arbeidsgiverregelen nå endelig avvist. Den foreslåtte § 71 som sa at opphavsretten automatisk skulle gå over til arbeidsgiver og endatil oppdragsgiver, blir det ikke noe av. Både høringsutkastets moderate versjon og stortingsproposisjonens mer ytterliggående formulering som også omfattet frilansere, er forkastet, og vi går tilbake til situasjonen slik den alltid har vært, altså en såkalt ulovfestet bestemmelse. Skal opphavsretten overdras, må det avtalefestes. En lignende regel ble for øvrig foreslått, behandlet og forkastet også i 1985 og 1995. La oss håpe dette er siste gang vi behøver å ta denne kampen.
Rett til rimelig vederlag, som vi har jobbet for i en årrekke, er nå en del av loven. Det er en stor seier. I komiteens innstilling står det: «Når en opphaver utenfor forbrukerforhold helt eller delvis overdrar rett til å råde over et åndsverk, har opphaveren krav på rimelig vederlag fra erververen.» Fra høringsutkastet til den endelige lovteksten har det imidlertid sneket seg inn en liten setning: «Vurderingen skal baseres på forholdene på avtaletidspunktet.»
Dette er ikke til opphavers fordel. Imidlertid viser komiteen til EU-direktivet som er under utarbeidelse, og at vurderingen vil kunne bli endret dersom dette direktivet blir vedtatt.
Samtidig fikk komiteen gjennomslag for sitt forslag om å be regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for å fastsette hva som er rimelig vederlag, med 51 mot 46 stemmer. Ordningen vil, fremholdt kulturministeren, gjøre det mulig for kunstnere som opplever at de ikke har fått det de har krav på, å kreve sin rett, uten å behøve å gå rettens vei. På enda et punkt har komiteens innstilling beveget seg i riktig retning fra høringsutkastet, nemlig den såkalte klasseromsdoktrinen. Helt fra høringsutkastet har følgende setning stått i § 43: «Fremføring og overføring i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private området.» Kunstnerne har heftig imøtegått påstanden. Her har komiteen vist ansvar og fremmet forslag om at regjeringen skal justere regelen «dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det ble også komiteens forslag om at regjeringen skal se på bruken av strømming som basis for fri overføring i skolene og, dersom denne bruken er en årsak til at flere kommuner har sagt opp sin lisensavtale med Norwaco og Kopinor, komme tilbake med sak om Stortinget. Klasseromsdoktrinen skulle aldri vært vedtatt. Men når den ble det, er vi glade for de forbeholdene som ligger i disse anmodningene, og som kulturministeren lovet å følge opp.
Forslag om bompenger og fiskerihavner skapte langt mer engasjement enn åndsverkloven denne ettermiddagen. «Åndsverkloven er vår grunnmur,» sa komitéleder Geir Jørgen Bekkevold (KrF)m og takket kunstnerorganisasjonene for godt samarbeid. «Vi hadde ikke klart dette uten dere,» sa han. Vi gleder oss over en ny lov og takker komiteen og dens leder for framifrå arbeid. Dette kan vi leve med.
Follow
