I fjor ble Mikael Holmberg tildelt Bastianprisen for sin oversettelse av det finske nasjonaleposet «Kalevala». Det var en spesiell tildeling i prisens historie, for samme ære ble Albert Lange Fliflet til del i 1968 – for oversettelse av samme verk. Men mens Holmbergs gjendiktning er til bokmål, valgte Fliflet i sin tid vesttelemål som sin målform. Han reiste rundt i Vest-Telemark og samlet ord, uttrykk og kunnskap om gamle redskaper, byggeskikk og liknende, og brukte i alt 12-13 år på arbeidet.

Man kunne med det kanskje tro at Fliflet ellers var nynorskmann, men det var han ikke. «Valget av den fascinerende, men også arkaiske og ofte vanskelig forståelige språkformen kan virke overraskende, både med tanke på samtidige lesere på 1960-tallet og oversetterens egen språkbakgrunn. Fliflet var nemlig også en konservativ riksmålsbruker,» skriver Anitta Viinikka-Kallinen.