Aiskhylos byr på spesielle utfordringer, som Østbye sier i innledningen til Orestien:
«Selv hvor hans tanker synes å være gjengitt i den opprinnelige form, må man ofte gjette seg til, fortolke og utfylle dem. Og over det hele hviler en mystisk glans som det er umulig å gjengi. Når dertil kommer at håndskriftenes tekst på mange steder, især i korsangene, er håpløst forvansket, vil det forståes at Aiskhylos stiller en oversetter overfor vanskeligheter som strengt tatt er uløselige.»
Det er lett å peke på gode løsninger og lykkelige valg hos Østbye, både hos Aiskhylos og de andre tragikerne. Men det fins også eksempler på det motsatte.
Follow
