Olav Rytter levde et mangslungent liv, som radiomann i London under krigen, lektor i vestslaviske språk (polsk og tsjekkisk) ved Universitetet i Oslo, og med ulike stillinger FN-systemet i Praha, Indonesia, Iran, Afghanistan og Egypt.
I likhet med sin far, Henrik Rytter (1877–1950) – som oversatte blant andre Shakespeare og Dante, og som alt har fått en artikkel i leksikonet – ble han også oversetter, fra sanskrit, gammelgresk og særlig slaviske språk. Et høydepunkt er arbeidet med den russiske nasjonaldikteren Aleksandr Pusjkin.
Erik Egeberg beskriver Rytters betydning som oversetter slik:
«Olav Rytter oversatte stort sett til nynorsk, og her brøt han nytt land ved å bevege seg inn på områder hvor lite eller intet var utrettet før ham. Hans solide kunnskaper i mange ulike språk og enda mer hans kjærlighet til litteratur – ikke minst poesi – gjorde ham til en ruvende skikkelse i norsk oversetterhistorie. Og hånd i hånd med oversetterarbeidet gikk hele tiden en levende trang til å formidle kunnskap om de kulturer han hentet sitt stoff fra.»
Les mer i Erik Egebergs artikkel i Norsk Oversetterleksikon.
Follow
