Onsdag 30. mars 2016 kl. 19.00 i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo
Elena Ferrantes kvartett Mi briljante venninne er en storslått historie om vennskap mellom venninnene Lila og Elena. Bøkene følger dem gjennom livet, fra barndommen i en bydel i Napoli preget av vold og brutalitet. Firebindsverket, som har blitt en verdenssuksess og er oversatt til 29 språk, har Italias historie og endringene landet har gjennomgått siden 1950-tallet, som bakteppe.
Hvilke utfordringer byr en slik roman på når den skal skrives om til norsk? Elena Ferrante er en forfatter med et høyst ambivalent forhold til sitt eget språk og sin egen dialekt. «Dialekten fra byen min har alltid skremt meg. Jeg foretrekker at den kommer som et ekko bak italiensken, men som noe truende,» sier Ferrante selv i et intervju i avisen Corriere della sera. Hennes bøker handler mye om språk og språkformer og hvordan dialekt er knyttet til identitet. Oversetter Kristin Sørsdal har reflektert rundt paradokset ved å bringe Ferrantes tekster inn i en kultur som er så glad i dialekter som Norge.
I 2008 skrev kritiker Jon Rognlien i en anmeldelse av Kristin Sørsdals første oversettelse Pericle den svarte av Giuseppe Ferrandino:
«Dialogene gjør like underlige sprang som bokas handlinger og sceneskift, og rett som det er hopper man i stolen over det freske tonefallet – oppfinnsomt overført til norsk av debuterende oversetter Kristin Sørsdal.»
Elena Ferrante er et pseudonym. Ingen andre enn det italienske forlaget skal kjenne forfatterens identitet. Siden debuten i 1992 har hun gitt ut flere kritikerroste romaner.
Kristin Sørsdal er forfatter, lærer og oversetter fra italiensk. Hun har skrevet romanene Makabre bikkjer (2010) og Guds hund (2013).
Jon Rognlien er kritiker i Dagbladet, tekster filmer og oversetter bøker fra engelsk og italiensk. Han har skrevet Den store ml-boka – norsk maoisme sett nedenfra (2009).