Om Hesiods Theogonien. Arbeid og dager. Skjoldet
Eldorado bokhandel, tirsdag 29. april kl. 18.00

I disse dager lanseres en helt ny serie for klassisk litteratur. «Kanon. Antikkens litteratur på norsk» innledes med Aslaks Rostads gjendiktning av alle de tre tekstene som er overlevert under Hesiods navn: «Theogonien» er en oversikt over de greske gudenes opphav og slektskapsforhold fra verdens skapelse til Zevs oppkaster seg til gudenes konge; i «Arbeid og dager» framstiller Hesiod de mytologiske betingelsene for menneskelivet og gir råd til sin bror, Perses, om hvordan man skal leve et godt og moralsk liv; «Skjoldet» beskriver skjoldet Herakles bruker under en kamp mot ugjerningsmannen Kyknos. Disse tekstene representerer noe av det aller tidligste som er bevart av europeisk litteratur, og danner utgangspunkt for svært mye av det vi kjenner som gresk mytologi, i tillegg til at de viderefører myter og forestillinger fra enda eldre litteratur.

Interessen for antikken går i bølger, men den vender stadig tilbake. Om den klassiske kulturen er forlatt som sivilisasjonsideal, innehar den et tilsynelatende utømmelig reservoar av motiver og fortellinger som gjenbrukes både i høy- og lavkultur. Men hva vil det si å gå tilbake til kildene slik de er, til tekstene i deres opprinnelige form, og forsøke å gjengi snart tre tusen gamle verk på moderne norsk? Hvor mye kan man klare å bevare, og hvor mye er det overhodet mulig å bevare? Hvordan kan man få slike tekster i tale i dagens kultur, og hvordan blir de forstått av alminnelige lesere som mangler filologenes ekspertise, men som like fullt har en forestilling om oldtidens greske kultur? På Oversatt aften møter greskfilolog Aslak Rostad teolog og idéhistoriker Reidar Aasgaard til en samtale om formidlingen av gamle forestillingsverdener, om ulike syn på antikken, om oversettelsestradisjoner, om den klassiske filologiens status, og om greske guder og helter i forskjellige tapninger.