Hva skal du lese i jula? Med årets adventskalender vil vi hente frem noen favoritter fra den oversatte litteraturen. Det blir deilig tykke bøker å fortape seg i på late dager, spinklere varianter som kan inntas mellom slagene, morsomme fortellinger til oppmuntring når julestria krever sitt, og lektyre til overraskelse og ettertanke. Kort sagt: godt lesestoff for enhver. Følg med!
«Et julekvad» av Charles Dickens (1989)
Dickens klassiske julefortelling om den biske gjerrigknarken Knug har rørt mange generasjoner siden den først kom ut i 1843. I begynnelsen er det ikke mye juleglede eller hjertevarme å spore hos Knug: «Hvor han kom, bar han sine egne kuldegrader med seg; kontoret hans frøs i hundedagene, og tødde ikke opp en grad til jul.» Men da han på julekvelden får besøk av gjenferdet til sin avdøde forretningskompanjong Herr Barflint etterfulgt av tre ånder, blir julen og livet forvandlet for alltid.
Riktig god jul!
«Da Sankte Klaus var her» av Clement Clarke Moore (1962)
Dikt trykket i Thorbjørn Egners lesebok bind IX, s. 164
For snart 200 år siden, i 1822, skrev den amerikanske dikteren Clement Clarke Moore dette diktet og ga det i julegave til barna sine. Lite visste han at de ti versene med tiden skulle sette et stort preg på moderne julefeiring. I diktet blir julenissen for første gang beskrevet som en snill, tykkfallen mann som kommer om natten i en slede trukket av åtte reinsdyr og hopper ned pipa for å levere gaver. Les diktet HER
«Julosaurusen» av Tom Fletcher (2019)
På Nordpolen bor ikke bare nissen, men også Julosaurusen, jordas aller siste dinosaur. Skolegutten Williams største juleønske er en dinosaur, og ved et uhell gir nissen ham selveste Julosaurusen i gave i stedet for den planlagte kosedyrvarianten. Med det er det duket for magiske eventyr og en helt spesiell jul.
«Dublinere» av James Joyce (1974)
Novellesamlingen fra 1914 regnes som en av verdenslitteraturens aller beste. De 15 novellene tegner et levende og rimelig kritisk portrett av livet og menneskene i datidens Dublin, på tvers av samfunnslag, kjønn og alder. Sammen utgjør novellene en gjennomtenkt helhet, men de kan også leses hver for seg.
«Narsiss og Gullmunn» av Herrmann Hesse (1981)
I denne dannelsesromanen fra 1930 reiser vi tilbake til tysk middelalder. Den lærde asketen Narsiss og den søkende Gullmunn møtes i kloster. Men Gullmunn forlater snart sin læremester til fordel for et liv som landstryker og etter hvert kunstner, og en rekke kjærlighetshistorier. Mange år senere møtes de to igjen under dramatiske omstendigheter og reflekterer over de vidt forskjellige veiene de har valgt i livet.
«Guds kvern maler langsomt» av Agatha Christie (1951)
Hercule Poirot feirer jul alene, i ro og stillhet. Men, det varer ikke lenge før han blir tilkalt til familien Lees gods. Den eldre og ondskapsfulle godseieren og millionæren Simon Lee er funnet drept, og Poirot må oppklare saken. Hvem var det som drepte den tyranniske gamle mannen? Godset er fullt av familiemedlemmer, som liker hverandre nesten like lite som de likte den gamle. Alle må bli på godset til saken er oppklart. Hvem er morderen? Kan noen ha sett morderen?
«Jul i Bakkebygrenda» av Astrid Lindgren (1964)
«Vi barna i Bakkebygrenda har det også fint når det er jul, enda bedre enn spurvene har vi det,» heter det i denne boka, og det er ikke vanskelig å være enig. For her får vi være med mens barna baker pepperkaker, setter opp julenek til dompapen, henter ved på kjelke, hugger juletre, synger julesanger, lager snølykter og lakker pakker, alt mens snøen laver vakkert ned. De lune illustrasjonene klarer nok å lure frem julestemningen både hos liten og stor.
«Gaven» av Cecelia Ahern (2010)
Forretningsmannen Lou lever i en konstant kamp mot klokken. Tankene er alltid et annet sted, og familietid må stadig vike for jobb. En dag før jul møter han hjemløse Gabe og ender med å skaffe ham jobb i postavdelingen til firmaet sitt. Han innser gradvis at det er noe underlig ved Gabe. For er han ikke på to steder samtidig? Snart gir Gabe ham en helt spesiell gave, og Lous liv blir forandret for alltid.
«Monsignor Quijote» av Graham Greene (1983)
En dag bryter den fromme presten Quijote opp fra sin lille spanske landsby og legger ut på eventyr. Med seg på ferden har han den kommunistiske eks-borgermesteren Sancho. Bilen er lastet med et fyldig lager av den lokale vinen, samt lesestoff fra Marx til helgenskrifter – noe som borger for elleville diskusjoner. En morsom roman med klare hint til Miguel de Cervantes’ klassiker.
«Grøn vil eg ha deg grøn» av Federico García Lorca (2016)
Oversetterne Bakke og Hovland har stått for utvalget av diktene i denne samlingen, som favner bredt tematisk. Her finner vi Lorcas musikalitet og sanselighet i barnedikt, i ballader og i dikt om sorg og mye mer – på nynorsk.
«Boktyven» av Markus Zusak (2006) Ni år gamle Liesel flytter inn hos en fosterfamilie etter at kommunistforeldrene er sendt i konsentrasjonsleir. Fosterfaren lærer henne å lese, og hun finner ny mening i tilværelsen til tross for tidens grusomheter. Denne fortellingen lagt til Tyskland under krigen handler om noe dypere enn kjærlighet til bøker: ordenes verdi. Døden selv er uvanlig nok fortellerstemmen.
Hvis en reisende en vinternatt» av Italo Calvino (2000)
I denne romanen er leseren hovedpersonen. Boka består av ti uferdige romaner. De hører sammen på sitt vis, men handlingene er forskjellige. Calvino er omtalt som «en av de siste store trollmenn i europeisk litteratur». I denne romanen kan vi lære både det ene og andre om kunsten å lese.
«De elendige» av Victor Hugo (1930)
I De elendige, en roman i fem bind på til sammen 2783 sider, følger vi Jean Valjean, fange nummer 24601, som har sonet 19 år i fengsel for å ha stjålet brød til søsteren og hennes barn, og senere slår seg opp til borgermester. Fortellingen er en historisk fiksjon, med det såkalte juniopprøreti 1882 som bakteppe. Mer enn en fjerdedel av verket er imidlertid viet essays der Hugo diskuterer et moralsk problem eller briljerer med sin kunnskap om et saksfelt. De elendige er altså en slags hybrid av skjønnlitteratur og sakprosa. Fiksjonsdelen er for øvrig dramatisert med stort hell i musikalen Les Miserables. Romanen ble oversatt av N.M. allerede i 1899-90, under navnet Samfundets Forskudte, men det er i Inge Debes’ oversettelse fra 1930 den er mest kjent.
«Løven, heksa og klesskapet» av C.S Lewis (1979)
Løven, heksa og klesskapet var den første av de fire Narnia-bøkene som kom ut, men er kronologisk andre. Fire barn, Lucy, Edmund, Susan og Peter, blir under bombingen av London under andre verdenskrig evakuert til et stort hus på den engelske landsbygda. På sin oppdagelsesferd i huset, går Lucy, den yngste, inn i et klesskap og finner det magiske landet Narnia, der den mektige og onde Heksa Hvit hersker og det alltid er vinter og aldri jul. Sammen med løven Aslan tar de fire barna opp kampen mot heksa.
«Vinter» av Ali Smith (2019)
Vinter er bok nummer to i Ali Smiths kvartett om vår tid. Det er jul og Art skal feire hjemme hos moren i Cornwall. Han har lovet at han skal ta med seg Charlotte som han har vært samboer med over lengre tid. Nå er det slik at de har gjort det slutt, og Art betaler for at en ung kvinne, Lux, skal bli med ham og late som hun er Charlotte. Det går ikke så greit. På sitt presise og skarpe vis tar Ali Smith for seg vår stadig mindre inkluderende verden, der noen får være med og andre ikke.
«Veien ved Boolavaun» av Anne Enright (2016)
Den krevende matriarken Rosaleen og hennes fire voksne barn samles til en siste jul i barndomshjemmet før det skal selges. De fire barna strever alle med sitt, og Enright skildrer deres vidt forskjellige veier i voksenlivet, fra mislykket skuespillerkarriere til møtet med New Yorks aids-rammede homofile miljø på 80-tallet. Et sylskarpt familieportrett skrevet med varme for hovedpersonene, som er blitt beskrevet som «nesten provoserende irsk».
«Alfabet» av Inger Christensen (1997)
«aprikostrærne finnes, aprikostrærne finnes». Med disse ordene begynner dette diktverket som ikke ligner noe annet, som bukter seg gjennom alfabetet (riktignok kun til n) mens strofene gradvis utvider seg, inspirert av Fibonacci-tallene i matematikken. Vakkert og tidvis urovekkende om alt som finnes og ikke finnes, skrevet med sterk sanselighet og nærhet til naturen.
«Machine» av Peter Adolphsen (2006)
Alt henger sammen med alt – historien om en dråpe olje. Denne dråpen var en gang en del av hjertet til en liten hest i urtiden. Den raffineres til bensin, forbrennes i en bilmotor og får avgjørende betydning for menneskene som krysser dens vei.
«Dommedag er nær. Ecoistiske essays på alvor og skjemt» av Umberto Eco (1994)
En perlerad av herlige essays om f.eks. «Esquisse d’un nouveau chat» (parodi på fransk nyroman), fremtidens antropologblikk på «industri og seksuell undertrykkelse i et samfunn på Po-sletten», samt nyttige råd og vink som «Hvordan unngå å snakke om fotball» og «Hvordan unngå å bruke fax». Denne boka er et høydepunkt i moderne parodisk essayistikk, hvis en slik sjanger finnes. For bokmennesker vil kanskje teksten «Beklager å måtte avslå (konsulentuttalelser til forlaget)» være av særskilt interesse.
«Hvem elsker Yngve Frej» av Stig Claesson (1974)
Fotografen Nisse og hans modell Anita er på biltur og kommer til et lite samfunn på den svenske landsbygda der tiden har stanset. Det kommer ikke mange innom enda bygdefolket – en forsamling snart utrydningstruede karakterer – har satt opp et skilt merket «fortidsminne»: hustuftene etter soldaten Yngve Frej. Fotografen og venninnen prøver å komme til bunns i den ukjente soldats historie mens de innfødte steller med sitt. Dette er en glemt klassiker! I 1973 ble en film basert på romanen vist på norsk TV.
«Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012» (2018)
Klar for sprekere sitrus enn klementiner? Denne antologien har som mål å utfordre ideen om hva en kort tekst kan være, og de 35 tekstene presenterer flere japanske forfattere på norsk for aller første gang. De 644 sidene vil garantert by på flere overraskelser!
«Et forargelsens hus» av Gabriel Chevallier (1941)
I den lille byen Clochemerle-en-Beaujolais får man behov for å vise at stedet følger med i samfunnsutviklingen, og følgelig settes det opp et pissoar midt i sentrum, noe som fører til store stridigheter i lokalsamfunnet. Moralens voktere får det travelt. Illustrert med amatørmessige og instruktive skisser over byens topografi. Les boka HER
«Otto er et neshorn» av Ole Lund Kirkegaard (1975)
Topper er en umulig rakkerunge. Han tegner et neshorn på veggen, og da det blir levende får han sitt svare strev med å få det ned fra tredje etasje i huset der han bor. Der bor det også en god del andre fargerike og frittalende personligheter i alle aldrer. Morsom både for barn og voksne, og totalt blottet for oppdragelse. Fine illustrasjoner har den også.
«Hemsøboerne» av August Strindberg (1993)
Den geskjeftige og innfule Carlsson fra fastlandet drar ut til ei øy i den svenske skjærgården for å hjelpe enken madam Flod med gårdsdriften. Spoiler alert: Det ender riktig dårlig. Underveis går det også litt trått. Romanen er for øvrig filmatisert, og både bok og film gir trolig et sannferdig bilde av et skrekkelig sted og en del utiltalende mennesker. Kostelig!
Follow
