Archive
Page 58/72
David Vann på norgesbesøk
Av oversetter Hilde Stubhaug
Jeg elsker åpningen av Caribou Island, David Vanns første roman, hans andre bok på norsk, som akkurat er utkommet. Først: «Moren min var ikke virkelig. Hun var en tidlig drøm, et håp. Hun var et sted. Snødekt, som her, og kaldt.» Det går ikke mange linjer før man rives hardt ut av denne vakre, rytmiske tonen:
Jeg åpnet inngangsdøren, og der hang moren min fra bjelkene.
Unnskyld, sa jeg, tok et skritt tilbake og lukket døren.
Så var jeg utenfor på verandaen igjen.
Sa du det? spurte Rhoda.
Ba du om unnskyldning?
Ja.
Å, mamma.
-->
Danny fra Whitechapel – hvordan snakker han?
Hvordan snakker Danny fra Whitechapel? Han snakker naturligvis engelsk, og høyst sannsynlig cockney. Whitechapel er Londons østkant, milevis fra Mayfair og Kensington, og sosiolekten er helt sikkert deretter. Danny forekommer i en engelsk bok (The Marsh, av Ernest Raymond) som kom i norsk oversettelse i 1938, Danny fra Whitechapel, på Aschehoug. Av forskjellige grunner satte jeg meg fore å lese denne oversettelsen, bl.a. for å se hvordan oversetteren den gang, Arne Johnssen, taklet sosiolekten.
-->
