«Oversetter var han bare én gang i livet, men det ene verket han da skapte – ‘Spinn etter Rimbaud’ (1946) – er så originalt og merkverdig at gjendikteren Stenersen fortjener omtale også i oversetterhistorien.» Dette skriver Tom Lotherington om kulturpersonligheten Rolf Stenersen og hans frie gjengivelse av et utvalg dikt og tekster av Arthur Rimbaud – den første utgivelsen i bokform av franskmannens diktning på norsk. I forordet til boken redegjør Stenersen for sin særegne metode:
«Arthur Rimbauds diktning har fengslet meg. Jeg ser bilder når jeg leser ham. Bilder som vil ha ord. Jeg kan lite fransk. Og når han ikke bruker bilder, kan jeg ikke følge ham. Rimbauds ordvalg og stil har jeg heller ikke kunnet følge. Han likte å skyte inn bisetninger og rare ord, og hans rytme er underfundig som stjernehimlen. Jeg liker bare korte setninger og ord som er lette å si, og bruker helst den rytmen som kommer når noe presser på.»
Lotherington skriver: «Kan vi kalle det en ‘impresjonistisk’ gjendiktningsmetode? Oversetteren gjør det til sin oppgave å beskrive det inntrykket diktene gjør på ham. Rimbauds språklige bilder avføder synsinntrykk eller syner som han setter seg fore å gjengi med egne ord. Stenersen er en visuell begavelse, han leser bilder slik musikere hører lyden av partiturer. Rimbauds diktning er ikke språk for ham, for det språket behersker han ikke. Rimbauds dikt er bilder som Stenersen ser for seg og gir et språklig uttrykk.»
Follow
