– 100 millioner til midlertidige kunstnerstipend, men ingen økning i innkjøpsordningene

Hilde Lyng, leder i Norsk Oversetterforening

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja la 7.10 frem forslag til kulturbudsjett for 2021.

Det er gledelig at regjeringen har satt av 100 millioner til en midlertidig økning i kunstnerstipendene. Økningen tilsvarer 309 ordinære arbeidsstipendhjemler, samt 4 langvarige stipender. Størrelsen på ordinære arbeidsstipend økes også fra 276 805 kroner til 283 210 kroner og følger således lønnsutviklingen i Norge. Kunstnerstipendene er svært viktige for at det skapes kunst i Norge, og det hadde derfor vært ønskelig at økningen kunne være permanent og sikre mer stabile forhold, men som videreføring av Covid-19-krisepakken, er dette et tiltak som treffer godt.

Til tross for at innkjøpsordningene for litteratur i budsjettet omtales som et av de «fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene», samt gjentatte innspill fra skribentorganisasjonene, så vel som Forleggerforeningen, om ordningenes avgjørende betydning for litteraturen, foreslår regjeringen å kutte tilskuddet til Statens kulturfond. Innkjøpsordningen styrker flere ledd i næringskjeden og kommer også leserne til gode. En styrking av innkjøpsordningen ville derfor vært et tiltak som styrket litteraturen, ikke bare i en krisetilstand, men også på sikt, og det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke har lyttet til bransjen på dette området.

Regjeringen foreslår å styrke litteraturhusene med til sammen 1,5 millioner kroner. Det er en gladnyhet, selv om bevilgningene kunne vært høyere, tatt i betraktning hvor hardt formidlingsdelen av litteraturfeltet har blitt rammet under pandemien.

Regjeringen skuffer imidlertid på lesefronten. Lesetallene for barn og ungdom synker, og det er bred politisk enighet om at lesing er viktig, likevel satses det ikke på lesestimulering og biblioteker i budsjettet.

Alt i alt er dette et budsjett der det vises begrenset vilje til å lytte til bokbransjen og satse på tiltak som har langsiktig positiv effekt på litteraturfeltet.

Under presentasjonen av kulturbudsjettet uttalte Abid Raja: «Norge har jo aldri hatt en helhetlig språklov.» Det har han helt rett i, og det ligger heller ikke an til at vi får det i nær fremtid. I budsjettet er det riktignok avsatt 9,3 millioner til språkarbeid, men dette gjelder, som i utkastet til språklov, bare norske språk. Det er viktig for språkmangfoldet i Norge at nynorsk, kvensk og norsk tegnspråk styrkes, men i et globalisert samfunn er fremmedspråkopplæring og oversettelse fra fremmedspråk avgjørende for de norske språkenes overlevelse. Det er derfor skuffende at det ikke satses på fremmedspråk, verken i kulturbudsjettet eller noe annet sted i statsbudsjettet.