«De russiske romaner, som nådde til oss for snart en halv menneskealder siden – det var især Turgenjevs – var ille tilredt på veien over Berlin og Paris. Senere har enkelte av Dostojefskijs verker hatt den samme transittskjebne, mens Leo Tolstojs bøker heldigvis har nådd oss gjennom direkte overførelse fra originalsproget. Det er en fordel, når vi engang er henvist til oversettelser, at disse er førstehånds og ikke er blitt avslitte og forvanskede av altfor mange fingre. Selv ved førstehånds og førsterangs oversettelser går der dog så meget tapt: tempo, rytmeklang, farve og fremfor alt individualitet»
Dette skrev Nils Kjær i 1893 i en artikkel om den russiske forfatteren Vsevolod Garsjin, som var utkommet i oversettelse direkte fra russisk til norsk – noe som var uvanlig på denne tiden.
I denne temaartikkelen ser Alf B. Glad nærmere på norske sekundæroversettelser fra russisk og oversetterne bak dem, og fremhever hvor viktige disse verkene tross alt har vært:
«Når vi ser på det store antall av sekundæroversettelser fra russisk, er det viktig å peke på at som en drivende kraft i kulturutviklingen og kjennskapet til Russland har sekundæroversettelser hatt like stor betydning som oversettelsene direkte fra russisk.»
Follow
