Ifølge Vedtekter for Norsk Oversetterforening, er foreningens formål å:
- samle norske skjønnlitterære oversettere
- arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser
- ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser
- bistå og gi råd til enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere
- arbeide for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver
- fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse
Åndsverkloven har vært under revisjon i flere år, og våren 2018 vil trolig lovforslaget bli endelig vedtatt. I tillegg er EU i ferd med å utforme et opphavsrettsdirektiv som, hvis det blir vedtatt, også må innarbeides i norsk lovverk, og dette vil etter all sannsynlighet prege arbeidet i kommende år.
Kulturpolitikken blir altså viktig også i kommende programperiode, og dette krever engasjement og arbeidsinnsats av foreningen. Her er samarbeidet med de andre skribent- og kunstnerorganisasjonene, særlig gjennom Kunstnernettverket, uvurderlig. Foreningen må bli enda bedre til å jobbe politisk for å trygge det norske litterære systemet og bevare de kollektive løsningene. Vi skal fortsette å bygge strategiske allianser både nasjonalt og internasjonalt for å fremme kunstnernes interesser generelt og oversetternes spesielt.
Arbeidsvilkårene til norske skjønnlitterære oversettere har vært preget av relativ stabilitet det siste tiåret. Normalavtalen av 2006 har sikret en jevn økning av normalhonoraret i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, og har sørget for relativt ryddige rettighetsforhold. Imidlertid har utviklingen særlig på lydbok- og e-bokmarkedet tatt en helt annen vending enn noen så for seg i 2006, noe som har resultert i en rekke protokolltilførsler til normalkontrakten. Forleggerne har nå tatt initiativ til en reforhandling av hele normalavtalen for å inkorporere de eksisterende protokollene og finne en praktisk løsning på oversetternes gjenbruksrettigheter i lys av utviklingen på feltet. Dette arbeidet vil forhåpentlig være ferdig i løpet av 2018.
Foreningens utfordring blir å sørge for at avtaleverket fanger opp utviklingen på en realistisk og relevant måte.
Det er altså ikke gitt at foreningen vil komme til å ha samme gode økonomi i fremtiden. Programperioden skal derfor brukes på å gjøre foreningen bedre rustet til å møte alle disse endringene. Det må foretas en grundig gjennomgang av foreningens økonomi, vi må se på hvor det kan strammes inn, og samtidig lete etter alternative inntjenings-former. Vi må også ta en grundig gjennomgang og diskusjon av medlemskriterier og organisasjonsform. Skal foreningen stå sterkere i framtiden, må den også bli flinkere til å bevisstgjøre medlemmene om betydningen av solidaritet, kollektive løsninger og samarbeid, og skolere medlemmene, og særlig styret, i aktuelle juridiske problemstillinger, ikke minst på opphavsrettsfeltet.