Ved inngangen til neste programperiode har kunstnermeldingen Kunstnarkår nettopp blitt lagt frem. Meldingen inneholder forslag til endringer i forvaltningen av Statens kunstnerstipend som på sikt kan få konsekvenser for kunstens autonomi. Det vil være en viktig oppgave å følge med på dette fremover. Samarbeidet med de andre skribentorganisasjonene og kunstnerorganisasjonene vil fortsatt være viktig, både med tanke på dette, og utfordringene knyttet til generativ kunstig intelligens. Arbeidet med å sikre kunstnere grunnleggende trygde- og pensjonsrettigheter på linje med ordinære arbeidstakere vil også videreføres.

 

Vi går inn i en ny langtidsperiode med mindre usikkerhet når det gjelder oversetteres grunnrettigheter. Bokloven ble iverksatt 1.1.2024 og inneholder blant annet en paragraf (§ 4) som lovfester retten til å inngå normalavtaler. Revisjonen av åndsverkloven i 2018 befestet retten til rimelig vederlag, og gjennomføringen av EUs opphavsrettsdirektiv, DSM-direktivet, i norsk rett vil også knesette at vederlaget skal være forholdsmessig.

Det leses mindre i Norge enn på lenge, særlig blant barn og unge. Bokbransjen har opplevd betydelig nedgang i salget av papirbøker de siste årene, men deler av salget er tatt igjen i lydbokmarkedet. Salget av oversatt litteratur er synkende, og det som blir utgitt tilhører i økende grad underholdningssegmentet. Så lenge lydboken er driver i markedet, er det sannsynlig at denne tendensen vil vedvare.

Forlagsbransjen står overfor store utfordringer, og de tre største forlagshusene har ved inngangen til perioden måttet foreta store nedskjæringer. Dette kan få konsekvenser både for antallet oversettelser og for viljen til å betale rimelig vederlag. Vi ser en økende tendens til at titler flyttes over i massemarkedssegmentet og at det benyttes uorganiserte oversettere. Videre utfordres særlig lydbokmarkedet av internasjonale aktører som ikke er bundet av det norske avtaleverket.

Den nye normalavtalen har ved inngang til denne langtidsperioden virket i fire år. Overgangen til salgsavhengig honorar på lyd- og e-bøker har ført til en eksplosiv økning i antallet lydbøker som utgis, også fra backlist. Om denne økningen vil fortsette eller ikke, avhenger av en rekke faktorer. Retten til forholdsmessig honorar som DSM-direktivet pålegger, kan skape et ønske om større vekt på salgsavhengige honorarer fra forlagshold. Når marginene blir mindre og betalingsviljen likeså, er det imidlertid spesielt viktig at prinsippet om et grunnhonorar beholdes.

Ved inngangen til femårsperioden er vår del av bokbransjen i liten grad preget av generativ KI, men det vil være en viktig oppgave for foreningen å følge med på utviklingen på dette området i årene fremover.

Generativ kunstig intelligens og dens grensekryssende natur vil gjøre det internasjonale arbeidet viktigere enn noensinne. Vi vil fortsette arbeidet med opphavsrettslige spørsmål, oversetterrettigheter og kontraktsforhold i CEATL og FIT, i tillegg til i det nordiske nettverket NORNE. Samarbeidet med våre østeuropeiske kolleger gjennom BWC vil også videreføres.

Den nye avtalen om bibliotekvederlag som ble inngått i 2019, sikrer at bibliotekvederlaget øker, og voldgiftsdommen av 2021 fastslo at NO skal ha en fast prosentandel av vederlaget. Dersom fordelingsnøklene ikke utfordres, kan NO regne med en relativt stabil økonomi i perioden, selv om vederlagene fra Kopinor og Norwaco i større grad skal fordeles individuelt etter innføringen av CRM- direktivet.

Vi har behov for en forening der flere medlemmer er fagpolitisk aktive, og skolering i rettigheter, lovverk og lobbyvirksomhet med tanke på å bidra til fellesskapet vil bli viktig fremover. Et sterkt fellesskap med kunnskap om feltet er avgjørende for oversetternes fremtidige yrkesliv.

To av foreningens ansatte går av med pensjon i løpet av de nærmeste årene, og foreningens organisasjonsstruktur må gjennomgås med tanke på fremtidig drift. Dette arbeidet vil være en prioritet i perioden.