Oversetterhonoraret skal normalt utbetales som lønn ikke næring. Dette er hovedregelen, og alle avtaler er fremforhandlet på dette grunnlag. Det samme gjelder oversettelser for teater. Alle generasjoner av avtaleverket de siste tiårene har tatt utgangspunkt i at bokoversettelser har vært utført av frilansere. Skatteloven er krystallklar på at «godtgjørelse fra forlegger til forfatter og oversetter når godtgjørelsen ikke beregnes etter salg (royalty)» skal behandles som lønn. Se Skatte-ABC.
Bare unntaksvis utbetales det som næring, for eksempel hvis oversetter bor i utlandet. Da står du friere til å forhandle honorar. I så fall anbefaler vi at honoraret økes med ca. 25 % (og minimum 14,1 %) for å kompensere for den næringsdrivendes sosiale kostnader, og for ikke å underby kolleger.
Slike honorarer er skattemessig å betrakte som utnyttelse av immateriell rettighet, og regnes derfor som «kapitalinntekt». Det vil si at utbetaleren verken skal trekke skatt eller betale arbeidsgiveravgift, og at mottaker selv må sørge for å betale 22 % skatt av beløpet (sats for 2024). Les mer her.
Oversetterbonusen fra Kulturrådet for bøker innkjøpt under innkjøpsordningen for oversatt litteratur, skal også behandles som vederlag for utnyttelse av immateriell rettighet. Dette betyr at utbetalingen ikke er næringsinntekt, men at oversetteren selv må sørge for å betale 22 % skatt av beløpet, og at forlaget hverken skal trekke skatt eller betale arbeidsgiveravgift. Les mer.