En klar og betydelig oversettelse

Av oversetter Ola Bjønness Karlsen

Når jeg leser en bok, har jeg bare på meg en eneste hatt. Hatten til han enkle fyren jeg er, som leser en bok og gleder meg over den. Eller legger boka til side hvis den kjeder meg.

Jeg har ikke på meg manusvaskerhatten og henger meg opp i inkonsekvenser og syntaks. Jeg har heller ikke oversetterhatten og sitter og tenker at her skulle jeg gjerne visst hva det sto på originalspråket.

Men så dukker det opp en bok som gjør deg så bevisst på at den er oversatt at du virkelig blir nysgjerrig på originalen. Ikke for å finne feil, men for å ta et selvpålagt kurs i å finne kreative og finurlige løsninger på finurlige språkfloker.

Jeg snakker om Ika Kaminkas oversettelse av Jonathan Safran Foers Everything is Illuminated Alt blir klart og betydelig.

Jeg har lest flere av Kaminkas oversettelser (og har hatt den udelte gleden av å møte henne), og vet at hun er en glitrende oversetter. Det som får Alt blir klart og betydelig til å stikke seg ut, er at man som leser ikke kan la være å lure på hva det står i originalen. Selve innholdet i boka lar jeg ligge her, men det er kort sagt historien om en amerikaner som er på jakt etter røttene sine i Ukraina, og de som forteller den er amerikaneren selv og tolken Aleks. Og det er den sistnevnte som må ha gitt Ika Kaminka søvnløse netter.

Aleks har et ikke helt sikkert grep om det engelske språket, men han har en synonymordbok som han bruker begeistret og ukritisk. Det er denne keitete engelsken Ika har gjort like keitete på norsk, og det på en forbilledlig måte. Les bare Aleks’ beskrivelse av broren sin: «Jeg har en minibror som titulerer meg Alli. Jeg digger ikke det navnet noe særlig, men fordi jeg digger ham meget mye, tillater jeg ham å titulere meg Alli. Hva angår hans navn, det er Lille-Igor, men far titulerer ham Klodrian fordi han alltid promenerer borti ting. Det var bare ti dager forhenværende at han ervervet seg et blått øye fordi han praktiserte feilbehandling av en murvegg.»

Man forstår jo at dette er fabelaktig løst, men blir nysgjerrig på nøyaktig hva som er fabelaktig løst.

Men om jeg blir nysgjerrig, føler jeg ikke noe stort behov for å få nysgjerrigheten stillet. Uten å ha lest originalen er jeg overbevist om at Ika har funnet forfatterens tone, og at hun ikke bare korer klokkerent, men overtar sangen og gjør den til sin egen.

Så originalen skal få være i fred for meg (inntil jeg bestemmer meg for å ta nevnte kurs i kreativitet). Oversettelsen står fjellstøtt i kraft av seg selv, og er en av de bøkene som tas ut av hylla med jevne mellomrom, den er like god hver gang.

Comments

Hedda
Reply

Boka er jo både underholdende (såpass at jeg husker jeg lo høyt flere ganger) og tankevekkende, men jeg har bare lest den på engelsk (og det er lenge siden). Nå fikk jeg veldig lyst til å lese Ikas oversettelse også!

Leave a comment

name*

email* (not published)

website