Fra en oversetters hjemmekontor, del 1

Av oversetter Cecilie Winger

Første gang sendt som morgenkåseri på NRK1 12. mars 2010 i forbindelse med Oversatte dager.

God morgen, godtfolk!

I dag vil jeg gjerne snakke om jobben min. Jeg er nemlig oversetter, et oversett yrke dominert av folk med lav inntekt og høy nerdefaktor. De fleste av oss sitter mutters alene dagen lang og hamrer løs på tastaturet, ikledd fingervanter. For meg personlig besto jobbantrekket mitt lenge også av en marineblå, hel fleecedrakt som gikk under navnet Mummimamma-drakten. Nå er den kastet av dem som står meg nærmest. Så den skal jeg ikke plage dere med her. Jeg vil bare nøye meg med å si at noen ganger tar også vi oversettere, akkurat som Fantomet, på oss vanlige klær og går ut i byen som vanlige borgere.

Eller i middagsselskap, hvor det er en sidemann man skal konversere, og da er jo: «Hva driver du med?» vanligvis et av de aller første spørsmålene som stilles. Så forklarer jeg at jeg oversetter bøker, romaner stort sett. Og det er da samtalepartneren mine sperrer opp øynene, ser forvirret ut og følger opp med en masse rare spørsmål. Her er noen typiske:

«Fra alle språk da, eller?» Til det pleier jeg å svare at jeg er smigret over tilliten, men at det nok er ganske mange tusen språk jeg ikke behersker. Ennå.

«Bruker man ikke maskiner til slikt noe nå til dags?» fortsetter de gjerne.

Kjære lytter, her er en oppgave du kan prøve å løse der hjemme: Hvilken forholdsvis aktuell Prøysentekst har jeg her kjørt gjennom en maskinoversettelse, først fra norsk til engelsk og deretter tilbake til norsk: «Jeg er oppvarming mars og i stand være strid?» Tar du den? Hm? «Jeg er oppvarming mars og i stand være strid?» Nettopp: Jeg heter mars og kan være stri. Fortsettelsen: Oppå fjellet, oppå fjellet klarte babelfisken derimot ikke å hoste opp noe forslag til.

«Kan det være så vanskelig, da?» Er også et typisk oppfølgingsspørsmål fra folk man treffer. «Er det ikke bare å oversette det som står der?»  Jo, ja, men det er ikke alltid like enkelt. Ny oppgave til deg der hjemme. Klarer du å få fram den doble meningen i den snertne engelske formuleringen «on the other hand, you got fingers» – så bør du vurdere å bli oversetter, du også. Det er ikke for ingenting oversetteri kalles «Det umuliges kunst». Selv har jeg ingen gode forslag …

På dette tidspunktet i konversasjonen vil en typisk bordkavaler gå over til å fortelle om alle oversetterfeilene han har oppdaget i filmer han har sett. Godt man ikke er filmtekster, tenker man da. Bokoversettere slipper nemlig unna med en del flere uoppdagede tabber, for det er nemlig veldig sjelden folk sitter og nærleser originalboken opp mot den norske utgaven.

Min største tabbe, var det en jentebladspalte som het da jeg vokste opp. Leserne sendte inn anekdoter om pinlige episoder, og som oftest avsluttet de med den 70-tallske fyndsetningen: «Gjett om jeg bløsja».

frazzled_hen

Min største tabbe – oversettermessig – er snart like kjent som den der Natten var mørk og full av fasaner, så jeg kan like gjerne innrømme den offentlig. For noen år siden oversatte jeg en ungdomsbok av svenske Katarina Kieri. Et sted uttaler en oppgitt hovedperson noe sånn som at «Hva skal man gjøre? Man kan jo ikke godt bare sette seg ned og ule mot fullmånen, som en dverghøne som er blitt fratatt ungene sine».

Jeg jobber meg alltid tre ganger gjennom en tekst før jeg sender den til forlaget, men jeg tror ikke at jeg i noen av disse rundene stusset over at dette med at dette med en dverghøne som uler mot fullmånen var et pussig bilde – i hvert fall ikke nok til at jeg dobbeltsjekket originalen. Sannsynligvis tenkte jeg bare ja, ja dette er en forfatter som tidligere hadde skrevet poesi, så da så. Og med det sendte jeg fra meg ferdig manus til språkvaskeren.

Språkvaskeren er den som leser nøye gjennom manuset for å luke bort dårlig språk, feil og misforståelser, og er følgelig oversetterens beste venn. Og det var hun som ringte meg noen dager etter, knisende, og opplyste meg om at varghona ikke betyr dverghøne. Selvsagt visste jeg at varghona betyr ulvinne, men det sto da ikke varghona i originalen? Ooopz. Jo, det gjorde det visst …

Del 2 finner du HER.

Comments

May Grethe Lerum
Reply

Artig lesing, Cecilie! Men tabben din er ikke i verdensklasse. Kanskje ikke mi heller: Jeg skrev, forlaget korrekturleste, og følgende kom på trykk:
«Hun var ikke forberedt på at disse tanksene skulle rulle inn over henne, ikke nå, ikke akkurat i dag.»

en liten tastefeil-s kan gjøre stor forskjell 🙂

Nina Brevik
Reply

Veldig flott artikkel, Cecilie! Den er allerede videretvitret! 😉

For noen år siden, da jeg jobbet på et oversetterbyrå, kom den italienske oversetteren forvirret bort til meg og lurte på om vi lagde saus av snø i Norge…? En norsk restaurant skulle ha menyen oversatt til en rekke språk og hadde funnet ut at de kunne spare penger ved å først oversette den til engelsk selv, og det var selvsagt der det hadde gått skeis – Snøfrisk-saus hadde blitt til «snow fresh sauce». 😉

Storstrand
Reply

Korrekturleserfeil fra korrektrutlesere som ikke kan bruke MS Word er også spennende…

For noen år siden oversatte jeg en bok der den ene hovedpersonen, Gertrude, oftest ble kalt «Trudy». Unntaket var at ektemannen kalte henne bare for «True»… dette syntes det norske forlaget var for mye å forholde seg til og byttet derfor ut alle anslag av «True» med «Trudy». Resultatet ble, blant annet: … «Hunden knurret trudyende» …

Eller når man oversetter ordpar som «Arabs and Jews» med tilhørende tallverdier til «Jøder og Arabere» (Arabere har flere stavelser og for leseflytens del, setter man det bakerst, slik jeg har lært det)… når korrekturleseren bytter det tilbake, uten å bytte tallene som følger … blir fort faglitteraturen feil… og uempirisk…

Ola Bjønness Karlsen
Reply

Det var Jon Rognlien (da i Klassekampen) som i sin tid oppdaget at jeg på mystisk vis hadde fått «54 days» til å bli «44 timer» – to ganger. Han unnlot sympatisk nok å nevne den fadesen i anmeldelsen.
A-Magasinet rettet det like sympatisk da de trykket et utdrag.
Da jeg tilsto min brøde for redaktøren lurte han på hvordan det kunne gå til, og jeg måtte bare si som sant var, at jeg trolig hadde vært åndssvak i gjerningsøyeblikket.

Sissel Busk
Reply

Morsom lesing. Gleder meg til del 2!

Torill
Reply

Her i huset er vi helt enige om at en bok hvor dverghønene uler mot himmelen ville være suverén lesning. For ikke å snakke om filmen!

Leave a comment

name*

email* (not published)

website