Tapetet — en sørgelig historie om oversettelse

Av oversetter Ellen Holm Stenersen

Abraham Poppius (1793–1866) tjente til sitt brød som prest, men i litteraturhistorien er han husket som lyriker.

Han var med i kretsen som kalles Åboromantikerne. De var opptatt av folkediktning, slik trendene i tiden var. Poppius hadde dårlig råd og klarte ikke å finansiere en lengre innsamlingsreise. Han ble kapellan på sitt hjemsted Juva og hadde stillingen i 33 år. Da den første utgaven av Kalevala kom i 1835, gikk han straks i gang med å oversette den til svensk. Tidlig morgen og sen kveld satt han i år etter år og arbeidet i sitt lønnkammer. Han var nesten i mål da Castréns oversettelse ble utgitt i 1841. Det var et hardt slag. Han leste Castréns oversettelse, studerte den inngående, og ble stadig mer overbevist om at den var mye bedre enn hans egen. Alt strevet var forgjeves. Så ble papirbunken lagt til side. En vakker sommerdag foreslo den gamle husholdersken hans, som så mange ganger før, at de burde pusse opp litt.

«Men kjære Ursula, hvor skal vi få sånne dyre tapeter fra, og hva skal vi med sånn luksus?»

«Har jeg ikke sagt hundre ganger at pastoren ikke trenger å tenke på prisen. Det ligger jo så masse papirer i skapet. Bare tenk på hvor godt og varmt det blir her!»

Og så fikk Ursula svinge limkosten. Ark for ark gikk Kalevala-oversettelsen med. Og det er ikke rart at pastoren ble enda mer glad i sitt arbeidsrom enn før.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website