Det er mange som mener at svensk er lett å forstå bare man er klar over de velkjente snublesteinene «rolig», «anledning» og «forsynt». O, hellige enfold! Det kryr av underlig velkjente, men akk så bedragerske ord i svensk – de står der så uskyldige og tillitvekkende i teksten og kan få hvem som helst til å gå på trynet, også erfarne oversettere. De er en slags eneggede tvillinger til norske ord, men er vekkadoptert og oppvokst i et annet miljø, og dermed har de utviklet sitt betydningspotensial i en annen retning.
Således er en «hurtig skidåkare» ikke nødvendigvis så rask av seg, men frisk og freidig, «en solbränd mann» er bare brun og ikke solskadet, hvis han «plirar mot solen och gnolar», så myser han og nynner på en visestubb, og hvis han «stoppar en påse karameller i fickan», så er det altså en dropspose det dreier seg om, og han stapper den ikke akkurat, men putter eller stikker den i lomma. Har han en hund som «gläfsar», så glefser den ikke, men bjeffer. Og sånn er det hele veien.
«Var är min resveska nånstans?» sa min svenske venninne og så seg omkring. «Resveska?» sa jeg. «Hadde ikke du koffert, da?» «Jo, resveska,» svarte hun litt irritert. Og plutselig gikk det opp for meg at jeg nettopp hadde sendt Mankells Wallander til Riga med altfor lite bagasje, nemlig en bag i stedet for koffert. Likevel påtar jeg meg ikke skylden for at han gikk rundt og frøs i vinterkulden og til slutt måtte kjøpe seg et par lange underbukser, som han altså ikke hadde fått med seg i bagen.
Det er seksten år siden «Hundene i Riga» ble utgitt, og i mellomtiden har jeg lært at en god regel for en svenskoversetter er å unngå å tro sine egne øyne, slik jeg har antydet i innlegget under. At møtet er «utsatt til klockan två» betyr dermed ikke at det er utsatt, men fastsatt eller berammet. En «chokladkaka» kan være både en sjokoladeplate og en kake, og «omsorgsfull» kan like gjerne bety «omhyggelig» som «omsorgsfull».
Ofte er det kulturelt betingede hverdagsligheter som skaper forvirring. I en bok var det snakk om «mjuka smörgåsar» – og det fikk meg til å ane at en smörgås ikke nødvendigvis er det vi kaller et smørbrød eller en brødskive, men at det faktisk kunne dreie seg om knekkebrød. Jeg spurte min norskoversettende kollega i Stockholm, og hun skrev:
«Det där med norska brödskivor har alltid förbryllat mig. Lägger ni ingenting på dem? Hos oss er allt bröd med pålegg en smörgås. Mjukt bröd eller knäckebröd spelar ingen roll. Utan smör är den en brödskiva (om den är mjuk).»
Nå vet hun at en norsk brødskive kan være bare en persilledusk fra å bli et smørbrød, og jeg vet mer om svenske smörgåsar. Det må vel kalles matnyttig nordisk samarbeid!
Follow
