Første gang sendt som morgenkåseri på NRK1 12. mars 2010 i forbindelse med Oversatte dager.
God morgen, godtfolk!
Eller i middagsselskap, hvor det er en sidemann man skal konversere, og da er jo: «Hva driver du med?» vanligvis et av de aller første spørsmålene som stilles. Så forklarer jeg at jeg oversetter bøker, romaner stort sett. Og det er da samtalepartneren mine sperrer opp øynene, ser forvirret ut og følger opp med en masse rare spørsmål. Her er noen typiske:
«Bruker man ikke maskiner til slikt noe nå til dags?» fortsetter de gjerne.
Kjære lytter, her er en oppgave du kan prøve å løse der hjemme: Hvilken forholdsvis aktuell Prøysentekst har jeg her kjørt gjennom en maskinoversettelse, først fra norsk til engelsk og deretter tilbake til norsk: «Jeg er oppvarming mars og i stand være strid?» Tar du den? Hm? «Jeg er oppvarming mars og i stand være strid?» Nettopp: Jeg heter mars og kan være stri. Fortsettelsen: Oppå fjellet, oppå fjellet klarte babelfisken derimot ikke å hoste opp noe forslag til.
«Kan det være så vanskelig, da?» Er også et typisk oppfølgingsspørsmål fra folk man treffer. «Er det ikke bare å oversette det som står der?» Jo, ja, men det er ikke alltid like enkelt. Ny oppgave til deg der hjemme. Klarer du å få fram den doble meningen i den snertne engelske formuleringen «on the other hand, you got fingers» – så bør du vurdere å bli oversetter, du også. Det er ikke for ingenting oversetteri kalles «Det umuliges kunst». Selv har jeg ingen gode forslag …
Min største tabbe, var det en jentebladspalte som het da jeg vokste opp. Leserne sendte inn anekdoter om pinlige episoder, og som oftest avsluttet de med den 70-tallske fyndsetningen: «Gjett om jeg bløsja».
Jeg jobber meg alltid tre ganger gjennom en tekst før jeg sender den til forlaget, men jeg tror ikke at jeg i noen av disse rundene stusset over at dette med at dette med en dverghøne som uler mot fullmånen var et pussig bilde – i hvert fall ikke nok til at jeg dobbeltsjekket originalen. Sannsynligvis tenkte jeg bare ja, ja dette er en forfatter som tidligere hadde skrevet poesi, så da så. Og med det sendte jeg fra meg ferdig manus til språkvaskeren.
Språkvaskeren er den som leser nøye gjennom manuset for å luke bort dårlig språk, feil og misforståelser, og er følgelig oversetterens beste venn. Og det var hun som ringte meg noen dager etter, knisende, og opplyste meg om at varghona ikke betyr dverghøne. Selvsagt visste jeg at varghona betyr ulvinne, men det sto da ikke varghona i originalen? Ooopz. Jo, det gjorde det visst …