Google-avtalen er vesentlig endret, og den omfatter ikke lenger bøker fra Norge.
Etter mange protester, ikke minst fra Europa, er avtalen nå gjort gjeldende kun for bøker fra USA, Storbritannia, Canada og Australia.
Helge Rønning og Tore Slaatta har i en artikkel i NFF-bulletin forklart hva som var bakgrunnen for den opprinnelige avtalen, som var motivert av hull i den amerikanske lovgivningen. De har også snakket med Paul Aiken fra Authors Guild.
Et viktig argument for å få en avtale på plass så fort som mulig, er at amerikansk rettighetslovgiving gir større beskyttelse for «fair use» enn europeisk lovgivning. Dette har gjort det mulig for Google å foreta digitalisering og tilrettelegging av digitalt innhold for de store universitetsbibliotekene. Når jobben nå er gjort, kan bibliotekene og Google gjøre dette digitale innholdet tilgjengelig under «fair use» doktrinen, noe som vil være en helt uholdbar situasjon for amerikanske og internasjonale rettighetshavere. Paul Aiken oppsummerte situasjonen slik: Hvis vi ikke hadde gått til sak mot Google, hadde vi ikke hatt noe som helst å stille opp med. Google ville digitalisert, bibliotekene hadde fått rettigheter til bruk og deling, og alle rettigheter til det digitale arkivet ville ligget hos Google.
Videre oppsummerer artikkelforfatterne: Google-avtalen er inngått mellom utelukkende private aktører, noe som for europeere virker underlig og fremmed. I Europa er det offentliges rolle i kulturen og kunnskapsproduksjonen mer anerkjent, og man forventer at bibliotekene og staten finner løsninger på vegne av fellesskapet. Man forstår derfor ikke at Google kan opptre som de gjør, og være en part i en sak som angår et offentlig, kulturpolitisk anliggende. For det andre bryter Google-avtalen med oppfatninger om opphavsrett: Rundt 50 % av bøkene i Google-arkivet har europeisk opphav, og er altså kjøpt fra europeiske forleggere og forhandlere. Bøkene har vært solgt under betingelser som i følge europeisk opphavsrett ville gitt fortsatt beskyttelse. At de befinner seg i USA, gir ikke Google rett til å bruke dem som de vil. ( ) I Norge er vi forunt et annet system, hvor det er adgang til kollektive avtaler og lovbeskyttelse for sekundære rettigheter. Dette gjør det mulig for en organisasjon som Kopinor å kartlegge all kopiering i skoler, universiteter, forvaltningsorganer og bedrifter og å kreve vederlag. Det er dette som så tilbakeføres til rettighetsorganisasjonene, som kan representere og stå for viderefordeling av sekundære rettigheter. Det er dette som også har gitt oss mulighet til å gi penger til amerikanske rettighetshavere. Ja, dere vet ikke hvor heldige dere er! sier Paul Aiken. Vi kan ikke få til en lovendring, så for oss er denne avtalen med Google det beste vi kan få for beskyttelse av rettigheter når verk kopieres.
Hvis du vil lese mer om den endrede avtalen kan du se den HER.
Follow
