Å redde en og annen god bok fra å dø ulest er noe av formålet med denne bloggen. Enkelte av dem som er i faresonen, finner ikke engang veien til bokhandlernes mest bortgjemte hyller. Det er vel slik at de små forlagene kommer i bakleksa når de store har presentert sine bøker for bokhandlerne i kjedene de selv eier.

Et av disse små forlagene er Ganesa, som var ukjent for meg inntil jeg ble tilbudt å oversette ”Small World” av sveitsiske Martin Suter. Og nå er Ganesa i ferd med å bygge opp en fin portefølje av forfattere fra det tyskspråklige Sveits, et land vi ikke er så vant til å høre fra litterært. Max Frisch og Friedrich Dürrenmatt vil vel være kjent for mange lesende nordmenn, men der stopper det kanskje for de fleste?

Jeg har allerede skrevet om Alex Capus’ “Et spørsmål om tid” og Martin Suters “Small World”, som begge er oversatt av meg. Nylig kom Suters “Den siste Weynfeldt” ut. Kanskje jeg skriver litt om den senere. Både Capus og Suter er kjent for sin elegante form og fine ironi, begge skriver ytterst underholdende, men Capus er vel den av de to som lodder dypest — ikke til forkleinelse for Suters fascinerende miljø- og menneskeskildringer samt originale intriger. «Humor og humanitet!» sto det i en begeistret mail fra en venn etter at han hadde lest «Et spørsmål om tid». Jeg vet at Ganesa har flere titler av samme forfattere – og dessuten av andre sveitsiske forfattere – i ermet.

Men dette blogginnlegget er egentlig bare en innledning til det som kommer i morgen eller overimorgen. Da skal jeg skrive litt om en av mine litterære helter, som flere mener fortjener Nobelprisen. Enkelte ting av denne forfatteren er oversatt til norsk, men det er ganske lenge siden og slett ikke av meg, og jeg er redd det ikke er så mange som har lagt merke til ham her til lands.