Av oversetter Elin Beate Tobiassen

Den franske forfatteren Nathalie Sarraute (1900-1999) debuterte skjønnlitterært i 1939 med prosasamlingen Tropismer, et nyskapende verk som ble gjenutgitt i en noe utvidet utgave i 1957. Denne foreligger nå i ny oversettelse til norsk, og for første gang i en tospråklig versjon. Boken er utgitt på det nyetablerte Stendal forlag, med verkets tittel på begge språk: Tropismer / Tropismes.

Tropismer / Tropismes består av 24 korte prosatekster som skildrer fortettede dramaer i og mellom mennesker. Nathalie Sarraute retter i teksten fokus mot det hun kaller tropismer. Tropismer er vage fornemmelser, kortvarige sanseinntrykk som utspiller seg i oss mennesker hver eneste dag. Ordet tropisme henter Sarraute fra botanikken, hvor det betyr en reaksjon på ytre påvirkning. Når planten i vinduskarmen strekker seg mot dagslyset, utfører den en tropismebevegelse. Sarraute overfører det botaniske begrepet til psykologien, hvor det uttrykker en ørliten sinnsbevegelse som blir framkalt av en ekstern stimulus. Det kan være et tilsynelatende harmløst ord som blir sagt mellom to mennesker, et tonefall, en plutselig taushet, eller andre påvirkende inntrykk vi mottar, men som vi ikke har tid til å stoppe opp ved i øyeblikket. Fornemmelsene de gir, glir fort gjennom oss. På overflaten er de bare merkbare gjennom kroppsspråket: Kanskje rødmer vi der og da, eller kanskje glir en skygge raskt over ansiktet vårt. Noe skjer i oss, men så hurtig at vi knapt merker det før alt er over. Det er slike flyktige inntrykk Sarraute konsentrerer seg om i alle sine bøker. Hun bestreber seg på å synliggjøre sanseopplevelser på mikronivå og gjengi dem litterært. Så minimale og kortvarige de enn måtte være, er tropismene for Sarraute selve grunnsubstansen i livet vårt; de danner den usynlige veven i alt mellommenneskelig samspill.

Nathalie Sarraute regnes i dag som en av Frankrikes betydeligste etterkrigsforfattere, og representerer en særegen stemme i europeisk litteratur i det 20. århundre. Tropismer ble i 1957 gjenutgitt samtidig med Alain Robbe-Grillets roman Sjalusi. De to tekstene lanserte i fellesskap bevegelsen kalt nyromanen, en litterær gruppering som la vekt på å fornye romansjangerens form. Sammen med Alain Robbe-Grillet var Sarraute en engasjert forkjemper for nyromanen i 1950-, 60- og 70-årene. Hennes litterære produksjon omfatter en rekke formfornyende romaner. Den første, Portrait d’un inconnu (Portrett av en ukjent, 1948), som foreløpig ikke er oversatt til norsk, ble utgitt med et entusiastisk forord av filosofen Jean-Paul Sartre. Siden fulgte romaner som Planetariet (til norsk ved Carl J. Hambro), Gullfruktene og Du er ikke glad i deg, i tillegg til kortprosasamlinger og dramatikk, blant annet teaterstykket En bagatell som gikk for fulle hus på Torshovteatret for noen år siden.^[1] Nathalie Sarraute har også skrevet essays om litteratur, eksempelvis samlingen Mistankens tidsalder (1956, oversatt til norsk av Bente Christensen), nyromanens første litterære manifest som siden ble fulgt opp av Alain Robbe-Grillets For en ny roman (1963, til norsk ved John Kristian Sanaker).

Som skjønnlitterær oversetter er jeg spesielt glad for at Nathalie Sarrautes debutbok nå foreligger i tospråklig utgave. Originalteksten og den oversatte teksten står side ved side, med originalteksten til venstre og den oversatte teksten til høyre. En vekselvis lesning av originaltekst opp mot oversatt tekst kan bidra til utforskning, refleksjon og læring, og gir leseren en ypperlig mulighet til å få innblikk i oversetterens arbeid.

^[1] Gullfruktene, Du er ikke glad i deg og En bagatell er oversatt til norsk av undertegnede.

Follow