Det skjønnlitterære oversetterfonds pris til Ute Neumann

Det skjønnlitterære oversetterfonds pris gis for en oversetters samlede virke. Vi gratulerer Ute Neumann som årets prismottaker!

Prisen ble delt ut under Norsk Litteraturfestivals digitale program fredag 29. mai. Prisen ble overrakt av jurymedlem Janicken von der Fehr.

«Det er ingen selvfølge at litteratur fra Tyskland gjør suksess i Norge, men denne oversetterens profesjonalitet og språklige perfeksjon har bidratt til at det er blitt mulig. Prisvinnerens katalog stiller en oversetter som alltid møter teksten med innlevelse til skue, en oversetter som med stødig, men uanstrengt hånd tar oss gjennom ulike stemmer og stilnivåer. Oversettelsene av store forfattere som Jenny Erpenbeck, Robert Seethaler, Franzobel og Herta Müller gir et bilde av en verdsatt oversetter som videreformidler viktige og komplekse tekster, og gjengir dem i en utsøkt norsk språkdrakt», sier blant annet juryen i sin begrunnelse.

Ute Neumann (f. 1972) har oversatt i over 20 år og har utmerket seg særlig som oversetter av tysk litteratur. Det skjønnlitterære oversetterfonds pris er på kr 50 000 og et diplom. Juryen har bestått av Mette Rysjedal, biblioteksjef ved Lørenskog bibliotek, Carina Elisabeth Beddari, litteraturkritiker i Morgenbladet, og Janicken von der Fehr, prosjektkoordinator i NORLA.

Foto: Jørn Nyseth Ranum
Foto: Jørn Nyseth Ranum

Juryens begrunnelse:
«Årets vinner av Det skjønnlitterære oversetterfonds pris kan gjennom sine 20 år som oversetter se tilbake på en imponerende produksjon. Blant prisvinnerens rundt 80 oversatte titler finnes en håndfull verk oversatt fra engelsk, men det er som tyskoversetter vinneren virkelig har utmerket seg. Det er ingen selvfølge at litteratur fra Tyskland gjør suksess i Norge, men denne oversetterens profesjonalitet og språklige perfeksjon har bidratt til at det er blitt mulig. Prisvinnerens katalog stiller en oversetter som alltid møter teksten med innlevelse til skue, en oversetter som med stødig, men uanstrengt hånd tar oss gjennom ulike stemmer og stilnivåer. Oversettelsene av store forfattere som Jenny Erpenbeck, Robert Seethaler, Franzobel og Herta Müller gir et bilde av en verdsatt oversetter som videreformidler viktige og komplekse tekster, og gjengir dem i en utsøkt norsk språkdrakt.

Årets vinner er Ute Neumann.

Den russiske forfatteren Vladimir Nabokov har skrevet at en god oversetter må inneha tre egenskaper: for det første må hun ha like mye talent som forfatteren hun oversetter; for det andre må hun ha inngående kjennskap til de to nasjonene og språkene som er involvert, samt være dus med både forfatterens stil og ordenes spesifikke sosiale og historiske kontekst; og i tillegg til kunnskap og talent må oversetteren dessuten ha evne til å etterligne, ja, faktisk nærmest personifisere, forfatterens sinn og sedvaner på troverdig vis.

I mange av sine oversettelser nærmer Ute Neumann seg Nabokovs idealoversetter; hun utmerker seg med sin nøyaktighet, samtidig som hennes oversettelser er ledige og stemningssikre. At Neumann for eksempel kan levendegjøre Helene Hegemanns «pseudovoldtatte noenogtjueåringer som prøver å danse seg i hjel» i den heseblesende Axolotl Roadkill like godt som de stillferdige skildringene av en alpelandsby på 1930-tallet i Robert Seethalers Et helt liv, viser at hun favner vidt både språklig og kunnskapsmessig.

De siste årene har Neumann særlig blitt kjent for sine oversettelser av Jenny Erpenbecks romaner. Erpenbeck er en tydelig stemme i den europeiske samtidslitteraturen; romanene hennes forvalter nyere tysk historie, og hun er blitt lansert som en sterk nobelpriskandidat. De tre romanene Neumann har oversatt rommer stor stilistisk spennvidde, med alt fra fremmedord til innslag av rim, samtidig som Erpenbecks nøkterne eleganse og musikalitet alltid lyser fra sidene. Neumanns oversettelser bevarer rytmen og kjøligheten i Erpenbecks stil og stemninger, uten å noen gang legge seg for nær den tunge tyske syntaksen. Oversettelsene har blitt beskrevet som «glimrende» og «formidable», og for arbeidet med Erpenbeck har Neumann vært nominert til både Kritikerprisen og Bastianprisen.

En av fjorårets oversettelser, Medusas flåte av Franzobel, er et annet mektig eksempel på Neumanns dyktighet. Romanen tar utgangspunkt i den franske fregatten Medusas forlis utenfor Vest-Afrika i 1816, og originalteksten gir ikke oversetteren noen lett oppgave. Som i oversettelsen av Hegemanns roman, får Neumann her bryne seg på vittigheter, så vel som på vulgariteter – og jammen brisker hun seg med den friske skipssjargongen, som er blitt en fryd å lese. Franzobels stilskifter og språklige krumspring har med andre ord blitt tatt godt vare på. Også for denne oversettelsen ble Neumann nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse.

Til sist vil vi i juryen også trekke fram at Erpenbecks  Alle dagers ende, Hjemsøkelse, Seethalers Et helt liv, og Franzobels Medusas flåte alle har ligget på bestselgerlistene. Dette må sies å til dels kunne tilskrives prisvinnerens arbeid. Felles for hennes oversettelser er den uanstrengte lettheten hun skriver med; selv der forfatterens stil er komplisert, flyter Neumanns prosa uten å lugge. Hennes følelse og forståelse for både det tyske og det norske språket lar forfatternes språklige og stilistiske kvaliteter skinne gjennom i de norske utgavene. Alt dette gjør henne til en viktig formidler av tysk oversatt litteratur, som det vil bli en glede å følge også i kommende år.»

Alle foto: Jørn Nyseth Ranum.