Kulturbudsjettet: Som før, men litt mindre

Ika Kaminka
leder i Norsk Oversetterforening

Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram torsdag 12. oktober. I fjor valgte kulturministeren å reise til et idrettsrelatert arrangement istedenfor å være til stede da budsjettet ble lansert. I år uteble hun fra sin egen pressekonferanse. Når hadde landet sist en minister som var så demonstrativt uinteressert i det feltet hun har ansvar for?

På kulturfeltet var spenningen særlig knyttet til tre ting: Ville vi omsider få innført momsfritak på e-bøker, etter at det ble innført momsfritak på digitale nyhetsmedier i fjor. Og ville det komme noen biblioteksatsing – den bibliotekmilliarden det så lenge har vært snakk om? Og ville den påbegynte lønnsreformen av stipendene fullføres. Det ble raskt tydelig at svaret var nei på alle punkter. Ingen satsing noe sted. Faktisk forblir de fleste budsjettpostene som før, bare litt mindre. Det kuttes ørlite jevnt over, det vil si at budsjettene økes med mindre enn pris- og lønnsveksten.

Det eneste som ligner en større satsing, utover den etterlengtede opprustingen av Nationaltheatret og Den Nationale Scene, er posten for «kulturell og kreativ næring». Den spiser av budsjettet. For andre år på rad flyttes 30 millioner fra det hardt pressede kulturbudsjettet over på noe som strengt tatt burde være næringsdepartementets domene: nemlig Innovasjon Norge. I tillegg er det bevilget ekstra midler til Kreativt Norge, dette kontoret opprettet i Trondheim som en del av Kulturrådet. Det er fortsatt uklart hva man konkret forventer å få ut av dette, men det som er sikkert, er at ordningene primært er rettet mot de som formidler, selger og distribuerer kunsten heller enn kunstnerne selv. Noen merkbar virkning på kunstnerøkonomien får den altså neppe, selv om Forfatterforeningen i fjor fikk midler til et pilotprosjekt for forfattere som vil lage egne lydbøker.

Det største kuttet kommer ikke i Kulturdepartementets, men i Utenriksdepartementets budsjett. Nok en gang kuttes det i støtten til lansering av norske kunstnere i utlandet. Dette er uforståelig fra en regjering som er så opptatt av å satse på talentutvikling og næring. Ser man ikke at denne støtten er akkurat det som skal til for at det utviklede talentet kan dra ut i verden og begynne å gjøre næring av sin kunst? Med mindre det bare handler om en svak kulturminister uten gjennomslagskraft.

Bomben dukket opp på side 45. Der står det at Utvalg for statens kunstnerstipend skal forenkle forvaltningen og utvikle en ny komité- og stipendstruktur, hvor utvalget (altså Kulturrådet) foretar kvotefordelingen og oppnevner komiteer etter innstilling fra kunstnerorganisasjonene (min utheving). Dette er en overføring av makt fra kunstnerorganisasjonene til Kulturrådet, ironisk nok under en minister som har «maktspredning» som sitt mantra. Men om dette innebærer en reell maktoverføring eller en ren formalitet, er vanskelig å si. Vi liker det ikke, men holder muligheten åpen for at det bare er snakk om en kinaputt.