Hvordan kan man ikke la seg fascinere av et glimt inn i en så fremmedartet verden som oversettelse fra japansk – og attpåtil japansk teater? Og hvordan kan man ikke la seg fascinere av noe som helst når man er på litteraturfestival, og det er 25 grader i Søndre Park, solen stråler, og paneldeltakere er like engasjerte som de er engasjerende? Mette Holm fra Danmark møtte Magne Tørring, Anne Lande Peters og Ika Kaminka fra Norge til opplysende debatt. Sammen hadde de hatt verksted på Lillehammer, og i parken lot de publikum få ta del i noen av de erfaringer de hadde gjort etter å ha vært samlet for å oversette og diskutere den unge japanske forfatteren Yukiko Motoya – som dessuten var tilstede blant tilhørerne.
Parkpublikummet mumlet hørbare «ja» og «skjønner» mens de ble forklart utfordringene ved å oversette fra et språk som ligger så langt fra det norske både geografisk og kulturelt, noen la til med til et og annet «aha» når de fikk høre om hvor annerledes det er å oversette teater sammenlignet med trykket tekst. Vi som var så heldige å være der, ble litt klokere, og vi fikk litt mer innsikt i hva de vil si å ha en dolk i magevarmeren og hva det kan innebære å ha diagnosen «gøyal borderline».
Kari Engen
festivaldeltaker