Fredrik Gjertsen var skolebestyrer og en kjent skikkelse i Christianias forenings- og samfunnsliv i andre halvdel av det 19. århundre. Et av hans mest betydningsfulle oppdrag som oversetter var den første norske oversettelsen av Goethes Faust. Etter å ha gått av som skolebestyrer i 1889 gikk han dessuten i gang med en serie oversettelser av noen av de mest sentrale greske dramaene. I tur og orden kom tragediene Medeia (1892) av Evripides, Kong Oidipus (1893), Aias (1894), Elektra (1895), Trachis-møerne (1896) og Filoktetes (1897) av Sofokles, og Perser (1899) av Aiskhylos, samt komedien Froskerne (1895) av Aristofanes.
På denne tiden forelå ennå bare et lite antall oversettelser av gresk og romersk drama til norsk. Lars Fredrik Janby beskriver Gjertsens innsats som en «en raptus av oversettelser av klassiske verker til norsk som den gang var uten sidestykke, men som knapt ble lagt merke til i offentligheten og bare fikk et begrenset etterliv.»
I en tid da latin og gresk var under sterkt press, var Gjertsen selv overbevist om den klassiske litteraturens stadig aktuelle verdi. Faren ved å miste tilgangen til denne litteraturen, slik han uttrykker det, var at kulturen ville bli «rodløs, naar den ikke […] kunde hente en befrugtende Safttilstrømning fra de Rødder, den har i den klassiske Oldtids Moder-Jord».
Follow
