Bastianprisen 2022 er tildelt Kirsti Vogt for oversettelse fra engelsk av Jente, kvinne, annet av Bernardine Evaristo, utgitt på Gyldendal. Prisen ble delt ut under feiringen av oversetternes skytshelgen Hieronymus 29. september.

Fra komiteens begrunnelse:

«Medlemene i komiteen for Bastianprisen har i år vore Per Qvale og Tom Lotherington, begge forfattarar og omsetjarar, og underteikna, Kristin Fridtun, filolog og forfattar. Til liks med mange Bastiankomitear før oss har me hatt eit luksusproblem. Fleire enn fem kandidatar hadde fortent ein plass på kortlista, og fleire enn éin kunne ha hamna på fyrsteplass. Det har vore ei glede å sjå korleis kandidatane har løyst vanskane dei har støytt på, og me har streva med å setja den eine prestasjonen over den andre. For å seia det med ein sliten sportsmetafor: Sluttspurten var så jamn at komiteen måtte bruka målfoto for å kåra ein vinnar.

Men ein vinnar har me. Det dreiar seg om ein rutinert, allsidig og produktiv omsetjar som hadde heile tre påmelde titlar til Bastianprisen 2022. To av arbeida var så sterke at komiteen på eit tidspunkt spøkte med at me skulle gje vinnaren prisen for to omsetjingar på éin gong. Det var likevel semje om at den eine av titlane, ein folksam og forrykande roman, merkte seg ut.

Boka er stor, godt over 400 sider, og det er full fres heile vegen. Gjennom tolv kapittel blir livsforteljinga til tolv ulike personar i alderen nitten til nittitre rulla ut, så kjem eit avslutningskapittel som samlar trådane, og når lesaren trur det er slutt, kjem det forsyne meg ein epilog som avdekkjer trådar me ikkje har visst om. Ein velkomponert og medrivande roman, altså, men det er persongalleriet og språkføringa som verkeleg særmerkjer boka.

Me møter kunstnarar, bønder, lærarar, reinhaldarar, bankfolk, studentar og påverkarar. Dei er gutegalne tenåringsmødrer, polyamorøse lesber og sjølvoppofrande koner – og dei har eit stort nettverk av veninner, elskarinner, kollegaer og rivalar. Nesten alle i denne boka er britiske, nesten alle er svarte, og nesten alle er kvinner. Vi snakkar om Bernardine Evaristos åttande roman, som vann Bookerprisen i 2019 og kom ut på Gyldendal i 2021 under tittelen Jente, kvinne, annet.

Språket i romanen er ungdomleg og friskt, med sterke innslag av slang, sarkasmar og uvanlege samansetjingar. Døme på det siste er namnet på ein jentegjeng: Dei kallar seg «the Unfuckwithables». Her har prisvinnaren funne ei løysing som både Bastiankomiteen og norske bokmeldarar har gledd seg over: De umedføkkelige.

Den aller største utfordringa med teksten er etter vårt syn rytmen og drivet. Den engelske originalen har ein umåteleg flyt og fart. Me har ikkje gjennomført noka fartsmåling, men me konstaterer at den norske teksten er så drivande og full av snert og overskot at han fint greier å halda fylgje. Effekten er at lesaren blir sogen inn i tekststraumen og slit med å riva seg laus att. Det spesielle oppsettet, som er sams for originalen og omsetjinga, verkar på same måte: Her det ingen punktum og heller ingen stor bokstav ved ny setning, berre hyppige og velplasserte lineskift.

Me unner oss eit utdrag frå fyrste kapittel, som handlar om teaterregissøren – og damemagneten – Amma:

men hun hadde lært og manglet ikke oppmerksomhet; groupiene sto i kø for Amma og Dominique som de sentrale skikkelsene i Bush Women Theatre

alt fra smålesber i slutten av tenårene til damer som kunne vært mødrene deres

Amma diskriminerte ikke, hun skrøt til vennene av å ha virkelig egalitær smak som gikk på tvers av kultur, klasse, overbevisning, hudfarge, religion og generasjon

noe som lykkeligvis ga henne større spillerom enn de fleste

(hun holdt forkjærligheten for store pupper hemmelig, siden det var ufeministisk å skille ut kroppsdeler og objektivere dem seksuelt)

Dominique var mer selektiv og monogam, i serieforstand, hun gikk for skuespillere, som regel blonde, med mikroskopisk talent som ble overskygget av makroskopisk skjønnhet

eller modeller med et utseende som var talentet deres

Eit av talenta til prismottakaren er å hanka inn Bastianprisar «i serieforstand». Det er med stor glede at komiteen gjev Bastianprisen 2022 til Kirsti Vogt.»

Kirsti Vogt (f. 1971) oversetter fra engelsk, svensk og dansk. Hun ble i 2019 tildelt Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur for Jessica Townsends Ingenlund – Morrigans forbannelse.

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Fra og med 2006 presenteres en kortliste til Bastianprisen. Det er ingen kortliste til Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur.

Bastianprisen har vært delt ut siden 1951, Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur siden 1984. Prisen består av en statuett og kr 50 000.