Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2017.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Merete Alfsen: Mrs. Dalloway av Virginia Woolf, Pax Forlag
  • Erik Ringen: Inferno. Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, Bokvennen Forlag
  • Øystein Vidnes: Tre kvinner av Robert Musil, Skald
  • Margunn Vikingstad: Madame Bovary. Frå livet i provinsen av Gustave Flaubert, Skald

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Audun Lindholm og Janneken Øverland.

Merete Alfsen: Mrs. Dalloway av Virginia Woolf, Pax Forlag (oversatt fra engelsk)
Oversettelser kan ramme forfattere som sjokket etter et jordskjelv eller en jernbaneulykke – de oversatte risikerer å bli fratatt «deres maner, idiosynkrasiene i selve deres karakter». Sitatet og sammenligningen stammer fra Virginia Woolf, som etter sigende aldri leste oversettelser av sine egne bøker. I møte med Merete Alfsens norske gjendiktninger ville hun imidlertid hatt lite å frykte. Mrs. Dalloway (1925) utkom første gang på norsk i 1980, og i Alfsens nyoversettelse framstår romanen livligere enn noensinne; rytmen og musikaliteten i de woolfske livsøyeblikkene ivaretas sjeldent godt. Alfsens versjon påminner om at klassikeroversettelser er litteraturens føniksfugler, verk som lever for å gjenoppstå i stadig nye setningsmelodier.

Erik Ringen: Inferno. Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, Bokvennen Forlag (oversatt fra italiensk)
700 år har gått siden Dante samlet sin teologiske forståelse, lesefruktene fra tusen års litteratur og en rekke politiske kjepphester i et storslått kosmologisk dikt, skrevet på det italienske folkespråket. I Komediens første bind vandrer han selv, med den romerske dikteren Vergil som veileder, gjennom helvete. På et klart, lettbegripelig bokmål makter Erik Ringens oversettelse å anskueliggjøre de sammensatte redslene på verdens bunn: «Jeg sto – jeg føler angsten mens jeg skriver – / der sjelene er lagt helt nedi isen / og ligner mest på halmstrå i et glass.» Fjorårets gjendiktning vil neppe erstatte de oversettelsene norske lesere allerede har et forhold til, men den utgjør et entusiastisk tilskudd til de nordiske Dante-tolkningene. Den guddommelige komedies teologiske utgangspunkt er at mennesket etter døden belønnes eller straffes i henhold til sine handlinger i livet, og det er liten grunn til å tro at Ringen for dette arbeidet kommer til å pines i den delen av det hinsidige han nå har gjenskapt i norske blankvers.

Øystein Vidnes: Tre kvinner av Robert Musil, Skald (oversatt fra tysk)
Østerrikeren Robert Musil (1880–1942) er først og fremst kjent for den massive romanen Mannen uten egenskaper (1930). Men som hans tidligere oversetter Niels Magnus Bugge slår fast: «[H]vis man vil stifte bekjentskap med den raffinerte sprogkunstneren Musil og trenge inn i de mer intime sidene av hans menneskekunnskap, så kommer man heller ikke utenom novellene.» Påstanden kan gjerne etterprøves mot fortellingene i Tre kvinner (1924); i Øystein Vidnes’ nynorske drakt framstår disse novellene like frodige som forstandige. Et sted uttrykte Musil at han i sitt forfatterskap ønsket å forene nøyaktighet og sjel, og det er fristende å hevde at det er nettopp dette Vidnes’ oversettelse lykkes med. Et slikt kjøttfylt nynorsk vil man gi seg over til, ja, sagt med en av bokens uforglemmelige formuleringer: «Du ligg i det som i Guds hand og får lyst til å rulle deg i Guds hand som ein liten hund eller gris.»

Margunn Vikingstad: Madame Bovary. Frå livet i provinsen av Gustave Flaubert, Skald (oversatt fra fransk)
Forfatteren Gustave Flaubert (1821–1880) sa om Madame Bovary (1857) at målet med romanen var «å balansere på et hårstrå spent opp mellom to avgrunner, det lyrisk-sentimentale på den ene siden og det vulgære – det altfor hverdagslige – på den andre.» I Margunn Vikingstads versjon er Flauberts 160 år gamle tekst overført til et vakkert nynorsk. Oversettelsen tar utsøkt vare på både det direkte og det vare, på det som, ifølge Flauberts intensjon, handler om «ingenting», og det som rommer lengsler og lidenskap. Romanen, en av de mest leste i vår kulturkrets, ble i 2002 oversatt til bokmål av Birger Huse. Da han fikk Bastianprisen for oversettelsen, pekte han ut Flauberts tilsiktede «dumme talemåter» som særlig utfordrende. Der dette er poenget, er også Vikingstads språkdrakt både overbevisende banal og frydefullt søvnig.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2017 blir delt ut torsdag 1. mars kl. 11.00 på Litteraturhuset i Oslo. Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

Email, RSS Follow