Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2023.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Erik Ringen: Den guddommelige komedie. Purgatoriet av Dante Alighieri, Solum Bokvennen
  • Marit Bjerkeng: Rytterarmeen av Isaak Babel, Oktober
  • Julia Wiedlocha: Kanelbutikkane og andre forteljingar av Bruno Schulz, Skald
  • Bjørn Alex Herrman: Tillit av Hernan Diaz, Aschehoug

Juryen består av Kari Løvaas, Frode Johansen Riopelle og Anne Cathrine Straume.

Erik Ringen: «Den guddommelige komedie. Purgatoriet» av Dante Alighieri, Solum Bokvennen (oversatt fra italiensk)
Man kunne være fristet til å bruke Dantes egne ord om å la alt håp fare, til den som forsøker seg på å oversette hans mangslungne verk fra 1300-tallet til moderne norsk. Men Erik Ringen er en mann med mot. Med sin nyoversettelse av det midterste kapittelet av reisen i det hinsidige, kan han nå med ære ta fatt på den siste etappen mot de himmelske sfærer. I motsetning til flere tidligere oversettere, har Erik Ringen valgt bort enderimene fra originalteksten, uten at det går på bekostning av verkets rytme eller intensitet. Ringen benytter en følsom ellevestavelses blankvers-form i den helt nødvendige struktureringen av teksten. Gjennom et plastisk, moderne og nærmest hverdagslig bokmål gjør han Dantes kosmiske bilder forståelige for dagens lesere.
De bibelske og samtidige referansene er sparsomt forklart i notene, men er grundige nok til å inspirere leseren til videre søken i historiske kilder.

Marit Bjerkeng: «Rytterarmeen» av Isaak Babel, Oktober (oversatt fra russisk)
I Marit Bjerkengs nyoversettelse av Isaak Babels hundre år gamle krigsskildringer kommer hendelsene leseren så tett inn på huden at da blir som nå. Da som nå var slagmarken Ukraina. Babels egne dagbokopptegnelser utgjorde materialet for de tette og stilistisk variasjonsrike prosastykkene som Bjerkeng nå har gitt kjøtt og blod og pust på et oppdatert norsk. Fortelleren i «Rytterarmeen» er en intellektuell jøde fra Odessa som mislykkes med å tilegne seg kosakk-etosen i den beryktede Budjonnys rytterarmé. Den babelske prosaens etos har Bjerkeng til gjengjeld lyktes i å bringe videre til en norsk leser. I stanken fra døende kropper, under en tung himmel, tennes «et ømt lys i skyenes revner». De mest burleske tablåer og de mest ublu skildringer av meningsløs vold og dreping er hos Babel utført med en ikonmalers omsorg. Også gjennom Bjerkengs oversettelse skinner dette ømme lyset, som røper en ukuelig kjærlighet til livet – til de skrøpelige kroppenes liv, menneskers som dyrs.

Julia Wiedlocha: «Kanelbutikkane og andre forteljingar» av Bruno Schulz, Skald (oversatt fra polsk)
Det kreves vågemot og fingerspissfølelse for å overføre Schulz’ ekstatiske, maleriske og fabelaktig barokke fortellerkunst til norsk. Ved hjelp av billedspråkets alkymi omskaper Schulz vage barndomsminner til inderlige fantasmer, og gjenvinner barnets rike, grenseløse sensibilitet. Oversetter Julia Wiedlocha ivaretar den fortettede, innfløkte stilen, og gjør bruk av et bredt vokabular og komisk overdrivelseskunst som løfter det dagligdagse og tarvelige opp til mytiske høyder. Hun strekker det figurative språket til bristepunktet uten å slakke på kravene til klang og rytme, til verbal frodighet og futt. Hennes berikelse av det norske språk kan fint sammenliknes med hushjelpen som i en av fortellingene pakker ut en bugnende fruktkurv – «og attåt denne skire fruktpoesien pakka ho ut kjøtstykke med ribbeinsklaviatur som svulma av kraft og næring». Seksti år etter forrige oversettelse er denne nyoversettelsen til sprelsk nynorsk en av årets aller mest kjærkomne.

Bjørn Alex Herrman: «Tillit» av Hernan Diaz, Aschehoug (oversatt fra engelsk)
En oversettelse handler ikke bare om å finne ord som samsvarer med originalen. Med denne romanen demonstrerer Bjørn Alex Herrman hvor viktig det er også å treffe tonen. «Tillit» har fire distinkte stemmer. Ingen av dem er fremmed for børsterminologi, men de skiller seg likevel hårfint fra hverandre: Et infamt romanportrett av en finansmogul avløses av modellens selvrettferdige selvbiografi, som i sin tur viker for hans sekretærs mer kritiske og samfunnsbevisste erindringsverk. I fjerde del gjør intime dagbokfragmenter det av med siste håp om å finne én sannhet som er hevet over alle andre. Herrmans tonale skift uttrykker alt fra sårbar intelligens til selvbedragersk maktsyke, og gir psykologisk troverdighet til fortellerne. Lydhør er han også for Diaz’ gjentakelser, som viser at fortellerne ubevisst plagierer og nærer seg av hverandres ord. Mens striden om pengemaktens rette historie holder fram, kan vi trygt samle oss om denne oversettelsens ubetalelige kvaliteter.

Vinnerne av litteraturkritikerprisene for bokåret 2023 blir offentliggjort torsdag 7. mars kl. 14.00 på Litteraturhuset i Oslo.

Kritikerprisene blir støttet av Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Email, RSS Follow