av foreningsleder Hilde Lyng
12. oktober presenterte den avtroppende regjeringen forslag til statsbudsjett 2022 (Prop. 1S (2021-2022). Det er ventet at den nye regjeringen vil fremme et revidert budsjettforslag i begynnelsen av november.
Heller ikke i år tilgodeses språk- og litteraturformål spesielt i kulturbudsjettet, noe som er nedslående med tanke på hvilken avgjørende samfunnsmessig betydning disse områdene har, ikke bare for allmenndannelsen, men for også for utdanning og tilegnelse av kunnskap. Dette er også noe Solberg-regjeringen anerkjenner i skrift, men som dessverre ikke følges av midler.
«Litteraturen står i en særstilling som bærer og formidler av det norske språket og av norsk skriftkultur. Det skal legges til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, og god tilgjengelighet for alle. De fremste virkemidlene som benyttes for å nå de litteraturpolitiske målene, er Kulturrådets innkjøpsordninger, fastprisordningen, momsfritak for e-bøker, samt stipend og vederlagsordninger.»
Norsk kulturfond ba i sin søknad om 100 millioner til litteratur, men får bare en økning på 2 %, noe som er en realnedgang fra fjorårets budsjett, slik at det heller ikke i år er rom til å styrke innkjøpsordningene – et av de viktigste kulturpolitiske virkemidlene. I en tid der det ropes om manglende leseevne hos barn og unge, er det spesielt nedslående at den midlertidige innkjøpsordningen for skolebibliotek ikke gjøres permanent og styrkes, slik at også oversatt barne- og ungdomslitteratur kan innlemmes. Også den generelle ordningen for oversatt litteratur burde ha fått et løft, nettopp for å styrke mangfoldet i litteraturen.
Heller ikke lesepolitikk satses det spesielt på. Vi er riktignok glade for at Foreningen !les og Leser søker bok, som begge nedlegger en betydelig innsats i å fremme lesing, har blitt tildelt faste driftsmidler, men det er skuffende at de reelle tilskuddene til organisasjonene ikke økes.
Budsjettforslaget rommer imidlertid en gledelig nyhet! Regjeringen øker bevilgningen til Statens kunstnerstipend med 6,6 millioner, som skal dekke 20 nye arbeidsstipendhjemler. Det er også foreslått å øke stipendet med 7360 kroner, som er en økning på 2,6 %, litt lavere enn årets lønnsvekst. Norsk Oversetterforening har imidlertid alene og sammen med Kunstnernettverket tatt til orde for at det er nødvendig med en langt større økning. For eksempel har arbeidsstipendkvoten for skjønnlitterære oversettere stått på stedet hvil siden 2001, altså i 20 år.
Norsk Oversetterforening har i tidligere høringer uttrykt bekymring for at ordningen med statsstipend er under avvikling, og denne bekymringen får ytterligere næring ved at de to statsstipendene som i år løper ut fordi mottakerne går av med pensjon, ikke videreføres.
Follow
