Innlegget ble først publisert i Aftenposten, 14. oktober 2023.
Åndsarbeidet til norske forfattere og oversettere blir brukt til å trene kunstig intelligens (KI). Uten tillatelse. Et godt ord for det er tyveri, og tyveri må forfølges rettslig.
Skal man få slutt på slike tyverier, må det inngås avtaler, og disse avtalene må innebære en kompensasjonsordning. Det er på høy tid at dette kommer på plass.
Ikke et øre i kompensasjon
Avsløringene knyttet til Books3, et treningssett for KI, viser at store tech-selskaper i USA har matet algoritmene sine med norsk litteratur, og at norske åndsverk dermed inngår i treningsmaterialet deres.
En tilsvarende utnyttelse av opphavsrettsbeskyttet litteratur skjer kanskje også i Norge, men foreløpig er det ingen som har oversikt over det.
Ikke én norsk forfatter eller oversetter har fått så mye som et øre i kompensasjon. KI-industrien stjeler verkene som er grunnlaget for det vi tjener på kunsten vår, men det er tvilsomt om noen kan eller vil bli straffet for det.
Flere kjente forfattere og organisasjonen Authors Guild i USA saksøker nå de store tech-selskapene for tyveri av åndsverk og uautorisert trening av KI-roboter.
De norske skribentorganisasjonene stiller seg solidariske med saksøkerne. I den grad det er mulig, vil vi støtte opphaverne i disse prosessene.
Skribenten har opphavsretten
I disse dager er norske teknologimiljøer ute og innynder seg hos norske forlag. Hva er det som står på ønskelisten deres? Jo, tilgang til norsk litteratur som de ønsker å trene opp en norsk språkmodell med.
En god norsk språkmodell vil være av stor samfunnsmessig betydning av mange grunner. Vi er ikke uvillige til å snakke om hvordan også vi kan bidra til dette, men det er betimelig å spørre NTNU og andre hvorfor de går på frierferd til forlagene.
Det er den enkelte skribent som har opphavsretten. Denne skribenten eller skribentorganisasjonen vedkommende er medlem av, er de eneste som kan overdra retten til å bruke et åndsverk. Hverken forlagene eller Kopinor kan gjøre det.
Ikke råd til gratisdugnad
Trening av en norsk språkmodell med nyere og samtidig litteratur må følges av en kompensasjonsordning til opphaverne. Det er nå utviklingen og treningen skjer, det er nå våre åndsverk kan mates inn og bidra til å trene en norskutviklet KI.
Vi har ikke råd til å delta i en gratisdugnad i utviklingen av en norsk språkmodell, uansett hvor velment og viktig prosjektet er. Vi krever at staten bidrar med en reell kompensasjon for bruken av våre verk, det er tross alt dem vi lever av.
Valget vi nå står overfor, er om utenlandske aktører skal få diktere norsk språk- og kulturforståelse i fremtiden, eller om vi i det minste skal forsøke å gjøre dette selv.
Situasjonen er prekær. Det kan stå om måneder. Norske politikere må vise at de faktisk tar KI og norsk språk- og kulturarv på alvor. Derfor må opphaverne kompenseres nå, før et eneste opphavsrettslig beskyttet verk mates inn i en norsk KI.
De følgende står bak innlegget:
Brynjulf Jung Tjønn, leder, Den norske Forfatterforening
Eystein Hanssen, leder, Forfatterforbundet
Arne Vestbø, generalsekretær, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Hilde Lyng, foreningsleder, Norsk Oversetterforening
Alexander Løken, leder, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Follow
