«Nittenåttifire» i 2017

av oversetter Johanne Fronth-Nygren

It was chiefly in order to allow time for the preliminary work of translation that the final adoption of Newspeak had been fixed for so late a date as 2050.

Det var først og fremst for å sikre den nødvendige tid til dette oversettelsesarbeidet at den endelige innførelse av nytale var blitt fastsatt til et så sent tidspunkt som året 2050.

Det var hovedsakelig for å gi tid til det innledende oversettelsesarbeidet at den endelige overgangen til nysnakk var blitt fastsatt til et så sent tidspunkt som 2050.

Den siste setningen i George Orwells 1984 i henholdsvis original, Trygve Widths oversettelse fra 1950 og Bjørn Herrmans nyoversettelse fra 2016 har ligget på skrivebordet en stund. Les mer

Verden anno 2084

av oversetter Elin Beate Tobiassen

Oversetter Synneve Sundby sørger jevnlig for at norske lesere forsynes med tankevekkende, franskspråklig skjønnlitteratur som er skrevet utenfor den franske heksagon. Nylig har hun på glimrende vis gitt norsk språkdrakt til romanen 2084. Originalteksten er ført i pennen av den algeriske forfatteren Boualem Sansal. Det er Bokvennen forlag som står for den norske utgivelsen (2017).

Sansal (f. 1949) har gjennom en årrekke vært en sentral figur innen franskspråklig nåtidslitteratur. Han er også en skarp stemme i algeriske, franske og europeiske debattfora. 2084, som har undertittelen Verdens undergang, fikk svært mye oppmerksomhet da den ble publisert i Paris høsten 2015. Den ble nominert til flere prestisjefylte litteraturpriser, belønnet med «Grand Prix du Roman» av Det Franske Akademi og utnevnt til årets beste roman av litteraturtidsskriftet Lire. Romanen har i løpet av kort tid blitt oversatt til en rekke språk. Les mer

Dommen

Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har undersøkt norske forlags omtale av oversettelser på egne nettsider og i sosiale medier. Foreningene har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet har gått gjennom nettsidene til 17 norske forlag. Gjennomgangen viser at norske forlag ofte omtaler oversettelser uten å oppgi opphavsmannens navn. Les mer

Koranoversettelser i Norge — en sniktitt på Norsk Oversetterleksikon

Av Nora S. Eggen


Koranen er en arabiskspråklig tekst som rommer åpenbaringer profeten Muhammad mottok fra år 610 og frem til sin død i 632, og som forelå som et samlet skrift organisert i surer (kapitler) og ayaer (vers) omtrent 20 år senere.[1] Koranteksten er oversatt en rekke ganger til de aller fleste av verdens språk, også til norsk.  Den første kjente koranoversettelsen på norsk foreligger i et upublisert manuskript datert 1900.[2]  Den første publiserte koranoversettelse er et utvalg av semittist og professor i religionshistorie Wilhelm Schenckes oversettelsesarbeid, som ble utgitt posthumt i 1952.[3] Nok et upublisert manuskript foreligger fra 1965, denne gangen utformet på nynorsk av Einar Seim.[4] Arabisten Einar Berg utga den første fullstendige koranoversettelsen i 1980.[5] I 1989 ble et lite utvalg sitater utgitt under Ronnie Johansons redaksjon.[6] I 1996 kom en fullstendig utgave fra Mirza Tahir Ahmad,[7] og samme år kom en utgave av de to første kapitlene oversatt av Trond Ali Linstad.[8] Islamic Cultural Centre ga i 2009 ut første, og i 2012 andre bind av en oversettelse i syv planlagte bind,[9] og Norsk Muslimsk Kunst og Kultur Forening publiserte i 2013 sin fullstendige oversettelse.[10] Les mer

Oversatt Aften med Nobeltema: Dylan på norsk

Det var stinn brakke i Kverneland på Litteraturhuset 24. januar, da Norsk Oversetterforening inviterte til årets første Oversatt Aften.

Tema denne gangen var en fersk gjendikting av fjorårets mottaker av Nobelprisen i litteratur: Bob Dylan, som ble tildelt prisen for å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen. Kveldens gjest var en som har tilbrakt mye tid med å nærlytte til disse poetiske uttrykkene – og med å tolke dem på nytt på nynorsk.

Tom Roger Aadland debuterte som Dylan-gjendikter med albumet «Blod på spora» («Blood on the Tracks») i 2009. Fallhøyden var ikke mindre da han i høst fulgte opp med sin egen versjon av en plate svært mange har et nært forhold til: «Blonde on Blonde», rockhistoriens første dobbeltalbum. Aadland har like fullt høstet svært begeistrede kritikker for «Blondt i blondt», også for det dristige valget om å overføre elementer i tekstene til et norsk miljø. Les mer

Driftige dansker

Interessen for ny, franskspråklig litteratur blomstrer i vårt naboland på den andre siden av Skagerrak. I Norge er situasjonen foreløpig mindre tilfredsstillende.

Av oversetter Elin Beate Tobiassen

I sin tid spilte Danmark som kjent en viktig rolle som mellomledd mellom norsk og europeisk litteratur. Bokmarkedet var i stor grad felles for de to landene. Men Welhaven og «danomanene» måtte etter hvert gi tapt mot Wergeland og «patriotene», og i kjølvannet av gjenoppdagelsen av landet etter «400-årsnatten» startet arbeidet for et særegent norsk skriftspråk. Les mer

Tilskuddsrapport: Oversetter møter forfatter

Av oversetter Tone Formo

Plutseligstipend, kaller jeg det, men det heter egentlig «Tilskudd til oversetterrelevante aktiviteter», og er akkurat det: Når det plutselig dukker opp noe «som er relevant for søkers oversettervirke», som det heter, og som man ikke visste noe om ved den årlige stipendutlysningen. Stipendet er en flott ordning som kan bli bedre kjent. Jeg har søkt og fått slike tilskudd to ganger, og begge gangene har det vært for å treffe en av forfatterne jeg oversetter. Les mer

Hverken–eller: Om økonomien i oversættelse

Av oversetter Karsten Sand Iversen
Foredraget ble holdt på Norsk Oversetterforenings høstseminar, 30. september 2016.

Da Gøril Eldøen inviterede mig til at tale i dag, foreslog hun at jeg kunne beskæftige mig med de rytmiske og musikalske sider af en oversættelse. Jeg havde nemlig omtalt disse begreber i et avisinterview jeg gav da min nyoversættelse af Ulysses nærmede sig sin afslutning i 2014. Uden tøven gav jeg mit tilsagn om at komme, og så skete det der altid sker:

Jeg blev overfaldet af bondeanger og tænkte: Hvad ved jeg om rytme og musik som mine norske kolleger ikke selv ved? Hvordan skal jeg anskueliggøre så svævende størrelser som i så høj grad beror på intuition og gehør – som det derfor er næsten umuligt at tale om i abstrakte begreber og som kun kan indkredses ved hjælp af metaforer?

Les mer