Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Anne-Lisa Amadou (1930–2002)

«Jeg oppdaget ham som ung student i Paris. Det var som en åpenbaring. Det som slo sterkest inn, var avsløringene av det menneskelige selvbedrag. Senere ble det mer og mer sproget som fanget.»

Slik fortalte Anne-Lisa Amadou om hvordan hennes interesse for Marcel Proust ble vekket. Amadou var den første i Norge som studerte Prousts store romanverk «På sporet av den tapte tid», og hun var den første som introduserte ham for norske lesere. Det gjorde hun ikke bare gjennom alt hun skrev om ham, men også, og først og fremst, gjennom oversettelsen av selve romanverket. Arbeidet tok i alt 30 år, og i 1992 forelå hele romansyklusen komplett i tolv bind. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Går, gikk, har gått – til alle dagers ende?

Den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck (f. 1967) var en av hovedgjestene på årets litteraturfestival, og i Oversettertimen fikk en fullsatt uteservering høre om hvilke utfordringer hennes oversetter Ute Neumann sto overfor da hun skulle overføre to av forfatterens bøker til norsk. Elisabeth Beanca Halvorsen fikk en motvillig oversetter i tale, og klarte å få henne til å fortelle om tematiske og stilistiske fellesnevnere og særtrekk ved de kritikerroste romanene Går, gikk, har gått og Alle dagers ende, begge utgitt på Forlaget Oktober. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Til oversetterens pris

Det er fredag på litteraturfestivalen. I Søndre park er det 28 + og stekende sol. Noen skolebarn ruller seg ned gressbakken bak scenen. Foran scenen sitter alle vi solbrente bokmenneskene og klapper og humrer, for på scenen blir Kyrre Haugen Bakke intervjuet av Janneken Øverland. Han begynner med å erklære at «å oversette er å begå feil». Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Dansken, nordmennene og japaneren

Hvordan kan man ikke la seg fascinere av et glimt inn i en så fremmedartet verden som oversettelse fra japansk – og attpåtil japansk teater? Og hvordan kan man ikke la seg fascinere av noe som helst når man er på litteraturfestival, og det er 25 grader i Søndre Park, solen stråler, og paneldeltakere er like engasjerte som de er engasjerende? Mette Holm fra Danmark møtte Magne Tørring, Anne Lande Peters og Ika Kaminka fra Norge til opplysende debatt. Sammen hadde de hatt verksted på Lillehammer, og i parken lot de publikum få ta del i noen av de erfaringer de hadde gjort etter å ha vært samlet for å oversette og diskutere den unge japanske forfatteren Yukiko Motoya – som dessuten var tilstede blant tilhørerne. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Seks oversettere møter sin forfatter

På et lite grupperom på Lillehammer bibliotek foregår verdenshistoriens første dramaoversetterverksted for norske japansk-oversettere. To dager med intense diskusjoner om hvordan oversette noen scener fra Yukiko Motoyas stykke Seriøst superutrolig lykkelig, tusen takk! – Hvor militært eller revolusjonært skal man forstå den gradslignende betegnelsen taichō? Kaptein? Som Jeanne d’Arc? Aha! Hvordan lukker en vegg seg? Finnes det lystige personlighetsforstyrrelser? Og hvorfor i all verden strøs det vaskepulver på gulvet? Vi har diskutert forskjellen på selvskading og selvmordsforsøk, hvordan begrepene otaku og okama har endret betydning, og forskjellen på datanerder og manga-nerder. Les mer

Syntaktisk representasjon på et romansk språk

av oversetter Thomas Lundbo

Foredraget ble holdt på NOs fagseminar for romanskoversettere, 9. februar 2018.

Ofte dukker spørsmålet opp: Hva er oversettelse? Men som de fleste vet, er det ikke så lett å si noe om hva oversettelse, og skjønnlitterær oversettelse i særdeleshet, egentlig er. Det er antagelig derfor man så gjerne tyr til metaforer: Oversettelse er fortolkning, det er å lytte, eller det er forhandling; oversetteren er en brobygger, eller kan sammenlignes med skuespilleren som gestalter en tekst eller musikeren som tolker et stykke som andre har skrevet. Selv har jeg på trykk sammenlignet oversatte tekster med eksilanter og immigranter, og oversetteren med julenissen. Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Ruth Nissen-Drejer (1896–1977)

Ruth Nissen-Drejer er allerede nevnt i Oversetterleksikonets temaartikkel om oversettere av ungpikebøker, men har nå fått en egen biografiske artikkel hvor du kan bli bedre kjent med henne.

Nissen-Drejer var både bereist og belest med studieopphold i Oxford og Paris, og avla som en av relativt få kvinner eksamen artium på «den sproglig-historiske linje» i 1915. Hun oversatte et hundretalls bøker «de fleste med uangripelig moral», og hun skrev også selv en rekke populære ungpikebøker i mellomkrigstiden.

«Men hun ga seg også i kast med den seriøse litteraturen, med krevende tekster som George Eliots «Silas Marner» og Thomas Hardys «Jude the Obscure». Når vi ser på oversettelsene hennes, er det tydelig at hun har stor språk- og kulturkompetanse, og at hun har evnen til å formulere seg,» skriver Bente Christensen i sin ferske artikkel i Norsk Oversetterleksikon.

Gjensyn med adjektiver

av oversetter Johanne Fronth-Nygren

Verb forteller hva som skjer. Substantiv og pronomen forteller hvem eller hva som får noe til å skje, hvem eller hva det skjer noe med. Adjektiv derimot, forteller hvordan noe skjer, hvordan noe blir oppfattet – de uttrykker normer og verdier, preferanser og motforestillinger. Kanskje er det derfor adjektiv later til å være de ordene som endrer seg mest fra generasjon til generasjon. Det er i hvert fall min påstand etter å ha nyoversatt den engelske klassikeren Gjensyn med Brideshead.
Les mer