Det eine ordet tar det andre

av oversetter Anne Karin Torheim

For ei stund sida høyrde eg om eit forfattarintervju, der intervjuaren spurte den skjønnlitterære forfattaren om språket er viktig. Kva forfattaren svarte er uvisst, men kanskje han eller ho gjorde det same som Dag Solstad, då Eva Bratholm spurte om han trudde på litteraturen – nemleg lét vere å svare. For å få eit interessant svar kan ein journalist sjølvsagt gjere seg meir uvitande enn han eller ho er, men det får vere måte på idiotspørsmål. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Går, gikk, har gått – til alle dagers ende?

Den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck (f. 1967) var en av hovedgjestene på årets litteraturfestival, og i Oversettertimen fikk en fullsatt uteservering høre om hvilke utfordringer hennes oversetter Ute Neumann sto overfor da hun skulle overføre to av forfatterens bøker til norsk. Elisabeth Beanca Halvorsen fikk en motvillig oversetter i tale, og klarte å få henne til å fortelle om tematiske og stilistiske fellesnevnere og særtrekk ved de kritikerroste romanene Går, gikk, har gått og Alle dagers ende, begge utgitt på Forlaget Oktober. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Til oversetterens pris

Det er fredag på litteraturfestivalen. I Søndre park er det 28 + og stekende sol. Noen skolebarn ruller seg ned gressbakken bak scenen. Foran scenen sitter alle vi solbrente bokmenneskene og klapper og humrer, for på scenen blir Kyrre Haugen Bakke intervjuet av Janneken Øverland. Han begynner med å erklære at «å oversette er å begå feil». Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Dansken, nordmennene og japaneren

Hvordan kan man ikke la seg fascinere av et glimt inn i en så fremmedartet verden som oversettelse fra japansk – og attpåtil japansk teater? Og hvordan kan man ikke la seg fascinere av noe som helst når man er på litteraturfestival, og det er 25 grader i Søndre Park, solen stråler, og paneldeltakere er like engasjerte som de er engasjerende? Mette Holm fra Danmark møtte Magne Tørring, Anne Lande Peters og Ika Kaminka fra Norge til opplysende debatt. Sammen hadde de hatt verksted på Lillehammer, og i parken lot de publikum få ta del i noen av de erfaringer de hadde gjort etter å ha vært samlet for å oversette og diskutere den unge japanske forfatteren Yukiko Motoya – som dessuten var tilstede blant tilhørerne. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Seks oversettere møter sin forfatter

På et lite grupperom på Lillehammer bibliotek foregår verdenshistoriens første dramaoversetterverksted for norske japansk-oversettere. To dager med intense diskusjoner om hvordan oversette noen scener fra Yukiko Motoyas stykke Seriøst superutrolig lykkelig, tusen takk! – Hvor militært eller revolusjonært skal man forstå den gradslignende betegnelsen taichō? Kaptein? Som Jeanne d’Arc? Aha! Hvordan lukker en vegg seg? Finnes det lystige personlighetsforstyrrelser? Og hvorfor i all verden strøs det vaskepulver på gulvet? Vi har diskutert forskjellen på selvskading og selvmordsforsøk, hvordan begrepene otaku og okama har endret betydning, og forskjellen på datanerder og manga-nerder. Les mer

Syntaktisk representasjon på et romansk språk

av oversetter Thomas Lundbo

Foredraget ble holdt på NOs fagseminar for romanskoversettere, 9. februar 2018.

Ofte dukker spørsmålet opp: Hva er oversettelse? Men som de fleste vet, er det ikke så lett å si noe om hva oversettelse, og skjønnlitterær oversettelse i særdeleshet, egentlig er. Det er antagelig derfor man så gjerne tyr til metaforer: Oversettelse er fortolkning, det er å lytte, eller det er forhandling; oversetteren er en brobygger, eller kan sammenlignes med skuespilleren som gestalter en tekst eller musikeren som tolker et stykke som andre har skrevet. Selv har jeg på trykk sammenlignet oversatte tekster med eksilanter og immigranter, og oversetteren med julenissen. Les mer

Gjensyn med adjektiver

av oversetter Johanne Fronth-Nygren

Verb forteller hva som skjer. Substantiv og pronomen forteller hvem eller hva som får noe til å skje, hvem eller hva det skjer noe med. Adjektiv derimot, forteller hvordan noe skjer, hvordan noe blir oppfattet – de uttrykker normer og verdier, preferanser og motforestillinger. Kanskje er det derfor adjektiv later til å være de ordene som endrer seg mest fra generasjon til generasjon. Det er i hvert fall min påstand etter å ha nyoversatt den engelske klassikeren Gjensyn med Brideshead.
Les mer

Underordiske tuneller – å oversette Ali Smith

 av oversetter Merete Alfsen

Foredrag på Bjørnsonfestivalen september 2017

Ali Smith er født i Inverness i 1962. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1995 med novellesamlingen Free Love and Other Stories. Før det skrev hun blant annet skuespill for et studentteater i Cambridge. Etter det har hun skrevet minst ett skuespill til, minst tre novellesamlinger, sju romaner som alle er oversatt til norsk, pluss store menger andre tekster av alle de slag, artikler og anmeldelser, en bok i en helt egen sjanger med tittelen Artful, etcetera etcetera. Noe dere kanskje ikke vet er at Ali har skrevet en entusiastisk introduksjon til den engelske gjendiktningen av Henrik Wergelands dikt Jan van Huysums blomsterstykke. Les mer

Rapport fra FIT-kongressen i Brisbane

FIT-kongressen i Brisbane er for lengst over, og det er på tide å oppsummere. Kortversjonen er: Det var en fin opplevelse! En litt lengre versjon følger her.

Generalforsamlingen
Før den åpne kongressen var det som vanlig to dagers generalforsamling der føderasjonens aktiviteter de siste tre år ble gjennomgått, og rådet ble gitt mandat for neste periode. Rundt femti foreninger var til stede, og med fullmakter var nærmere seksti representert.

Økt synlighet
Avtroppende president Henry Liu, fra New Zealand, har gjort en formidabel innsats på flere områder. Ikke minst har han gjennom en utrettelig reise- og foredragsvirksomhet gitt føderasjonen et realt løft når det gjelder synlighet og slagkraft. Les mer